Ditmar Meidell: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ditmar Meidell portrett.jpg|Tegnet portrett av Ditmar Meidell (ukjent kunstner).|Hentet fra Steen (1944): ''Ditmar Meidell''.}}
'''[[Ditmar Meidell]]''' (født 24. januar 1826 i [[Bergen]], død 13. juli 1900 i [[Kristiania]]) var pressemann, redaktør for Norges første vittighetsblad, ''Krydseren'', 1849-1854, deretter for dagsavisen ''[[Aftenbladet]]'' til 1881, senere var han sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]].
'''[[Ditmar Meidell]]''' (født 24. januar 1826 i [[Bergen]], død 13. juli 1900 i [[Kristiania]]) var pressemann, redaktør for Norges første vittighetsblad, ''Krydseren'', 1849-1854, deretter for dagsavisen ''[[Aftenbladet]]'' til 1881, senere var han sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]].


== Familie ==
== Familie ==
Ditmar Meidell var sønn av oberstløytnant, tollinspektør [[Christopher Pritzier Meidell]] (1783–1851) og Laurentine (“Laura”) Christine Cathrine Fogh (1793–1864), og ble gift i 1868 med Thora Nicoline Mathilde Houge (1843–1924).
Ditmar Meidell var sønn av oberstløytnant, tollinspektør [[Christopher Pritzier Meidell]] (1783–1851) og [[Laura Fogh (1793–1864)|Laurentine (“Laura”) Christine Cathrine Fogh]] (1793–1864), og ble gift i 1868 med [[Thora Nicoline Mathilde Meidell (1843–1924)|Thora Nicoline Mathilde Houge]] (1843–1924). Paret fikk sju barn.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 13: Linje 14:
Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania.
Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania.


Politisk hadde avstanden til Meidells tidligere kolleger, som Bjørnstjerne Bjørnson, økt mot slutten av hundreåret, både i spørsmål som [[flaggsaken]] og i selve unionsspørsmålet. Meidell mente nemlig at unionen med Sverige burde opprettholdes. Dette bidro til at han selv og hans tekster ble nokså glemt i årene etter unionsoppløsningen.
Politisk hadde avstanden til Meidells tidligere kolleger, som Bjørnstjerne Bjørnson, økt mot slutten av hundreåret, både i spørsmål som [[flaggsaken]] og i selve unionsspørsmålet. Meidell mente nemlig at unionen med Sverige burde opprettholdes. Dette bidro til at han selv og hans tekster ble nokså glemt i årene etter unionsoppløsningen, selv om han utga en del av tekstene i bokform på 1880-tallet. Datteren Gudrun Steen (1871-1954) ga ut en biografi om faren i 1944.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 26: Linje 27:
*[https://nbl.snl.no/Ditmar_Meidell John Willy Syvertsen: "Ditmar Meidell" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. juni 2023.]
*[https://nbl.snl.no/Ditmar_Meidell John Willy Syvertsen: "Ditmar Meidell" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. juni 2023.]
*''«Ditmar Meidell» (minneord). Morgenbladet 1900.07.14''.  {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19000714_82_448_1}}.
*''«Ditmar Meidell» (minneord). Morgenbladet 1900.07.14''.  {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19000714_82_448_1}}.
*Steen, Gudrun. ''Ditmar Meidell''. Utg. Cammermeyer. 1944. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060505005}}.
*{{Hbr1-1|pf01052721007783|Ditmar Meidell}}.


{{DEFAULTSORT:Meidell,Ditmar}}
{{DEFAULTSORT:Meidell,Ditmar}}
Linje 31: Linje 34:
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Dødsfall i 1900]]
[[Kategori:Dødsfall i 1900]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
{{bm}}