Divisjon: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Divisjon]]''', nemning på fleire militæravdelingar, opphavleg (før 1818) i alle fall to forskjellige taktisk inndelingar i [[Hæren]]. Den minste eininga var stort sett tilsvarande [[Leksikon:Kompani|kompani]], og ser ut til å vere innført i infanteriet ved ekserserreglement av 1704. Da vart [[Leksikon:Bataljon|bataljonen]] inndelt i seks divisjonar, og kvar divisjon i seks [[delingar]].<noinclude><ref>Munthe 1906 s. 17.</ref></noinclude>. Etter krigsavslutninga i 1720 vart bataljonane delte i tre divisjonar a 2 kompani / delingar.<noinclude><ref>Munthe 1906 s. 41, Vaupell s. 36.</ref></noinclude>. Ved ei omorganisering av Hæren i 1801 vart bataljonane delte i fire divisjonar.<noinclude><ref>Vaupell s. 306.</ref></noinclude> Mannskap frå same kompani vart etter [[arméplanen av 1810]] ved mobilisering fordelte i bataljonar og divisjonar etter bevæpning, [[grenader]]-, [[musketer]]- og skarpskyttaravdelingar.</onlyinclude><ref>Bødtker s. 597, Munthe 1906 s. 60.</ref>


{{under arbeid}}
I [[artilleriet]] vart nemninga divisjon nytta om underavdelingar av kompani eller [[batteri]] etter det første ekserserreglementet for artilleriet frå 1778, beståande av to kanonar under kommando av ein sersjant.<ref>Munthe s. 80, 85.</ref>
'''[[Divisjon]]''', nemning på fleire militæravdelingar, i alle fall to forskjellige taktisk inndelingar i [[Hæren]]. Den minste eininga var stort sett tilsvarande [[Leksikon:Kompani|kompani]], og ser ut til å vere innført i infanteriet ved ekserserreglement av 1704. Da Da vart [[Leksikon:Bataljon|bataljonen]] inndelt i seks divisjonar, og kvar divisjon i seks [[delingar]].<ref>Munthe 1906 s. 17.</ref>. Etter krigsavslutninga i 1720 vart bataljonane delte i tre divisjonar a 2 kompani / delingar.<ref>Munthe 1906 s. 41, Vaupell s. 36.</ref>. Ved ei omorganisering av Hæren i 1801 vart bataljonane delte i fire divisjonar,<ref>Vaupell s. 306.</ref>. Mannskap frå same kompani vart etter [[arméplanen av 1810]] ved mobilisering fordelte i bataljonar og divisjonar etter bevæpning, [[Leksikon:Grenader|grenader-]], [[Leksikon:Musketer|musketer-]] og skarpskyttaravdelingar<ref>Bødtker s. 597, Munthe 1906 s. 60.</ref>.


I [[artilleriet]] vart nemninga divisjon nytta om underavdelingar av kompani eller [[batteri]] etter det første ekserserreglementet for artilleriet frå 1778, beståande av to kanonar under kommando av ein sersjant.<ref>Munthe s. 80, 85.</ref>
I 1804-1807 vart [[kystvernet]] organisert i distrikt, som vart delt i divisjonar og seksjonar.<ref>Munthe 1914 s. 181.</ref> I 1807-08 vart [[landvern|landvernet]] òg innkalla og organisert i divisjonar à 150 mann per infanteriregiment nordafjells.<ref>Munthe 1914 s. 183.</ref>


I 1804-1807 vart [[kystvernet]]  organisert i distrikt, som vart delt i divisjonar og seksjonar.<ref>Munthe 1906 s. 181.</ref> I 1807-08 vart [[landvern|landvernet]] òg innkalla og organisert i divisjonar à 150 mann per infanteriregiment.<ref>Munthe 1906 s. 183.</ref>
Divisjon vart òg i 1808 nemninga på ei distriktsinndeling i fredstid i Noreg, med tre divisjonar i Danmark og to i Noreg: 1. divisjon (sønnafjeldske) og 2. divisjon (nordafjeldske) under kommando av kvar sin [[general]]. Denne generalen skulle ha kommando både over land- og sjøforsvaret i divisjonsdistriktet.<ref>Vaupell s. 309, Munthe 1914 s. 172.</ref>


Divisjon vart òg i 1808 nemninga på ei distriktsinndeling i fredstid i Noreg, med tre divisjonar i Danmark og to i Noreg: 1. divisjon (sønnafjeldske) og 2. divisjon (nordafjeldske) under kommando av kvar sin [[general]]. Denne generalen skulle ha kommando både over land- og sjøforsvaret i divisjonsdistriktet.<ref>Vaupell s. 309, Munthe 1906 s. 172.</ref>
Ved hærordninga av 1818 vart det oppretta [[brigade|brigadar]] som øvste nivå i hæren i fredstid, med eige brigadar for dei forskjellige våpenartane.<ref>Bull s. 232.</ref> Ved hærordninga av 1911 vart desse kombinerte, og i 1916 vart divisjonsomgrepet innført att som øvste operative nivå.<ref>Bull s. 261.</ref>


===Kjelder===
==Kjelder==
* Bull, Arne Marensius 2002. ''Oppland regiment 1657-2002''. Elanders Publishing AS.
* Bødtker, C.F. 1899: Vore gamle regimentsdistrikter. ''Norsk Militært Tidsskrift'' s. 595-620 og 655-676.
* Bødtker, C.F. 1899: Vore gamle regimentsdistrikter. ''Norsk Militært Tidsskrift'' s. 595-620 og 655-676.
* [[Carl Oscar Munthe|Munthe, C. O.]] 1906: ''Uddrag af Norges Krigshistorie til Brug ved Undervisningen paa Krigsskolen.'' Kristiania.
* [[Carl Oscar Munthe|Munthe, C. O.]] 1906: ''Uddrag af Norges Krigshistorie til Brug ved Undervisningen paa Krigsskolen.'' Kristiania.
Linje 20: Linje 21:


[[Kategori:Militærvesen]]
[[Kategori:Militærvesen]]
{{F1}}
{{nn}}{{ikke koord}}
Skribenter
95 854

redigeringer