Dory (1886): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
|Framdriftsmidler =Årer | |Framdriftsmidler =Årer | ||
|Motortype = | |Motortype = | ||
|Kommune = | |Kommune =Vågsøy kommune | ||
|Lagstilhørighet =Kystkulturlaget I Vågsøy | |Lagstilhørighet =Kystkulturlaget I Vågsøy | ||
|Lagstilhørighet andre= | |Lagstilhørighet andre= | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
|Bilde =Dorryvågsøy.jpg | |Bilde =Dorryvågsøy.jpg | ||
}} | }} | ||
Dory som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk. | Dory som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk. | ||
Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. Doryene ble gjerne kalt lofotdoryer. | Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. Doryene ble gjerne kalt lofotdoryer. | ||
En slik dory har Kystkulturlaget fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er dette den eneste som fortsatt finnes i vårt distrikt. | En slik dory har Kystkulturlaget fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er dette den eneste som fortsatt finnes i vårt distrikt. | ||
Den har dimensjonene: Lengde ca. 5,2 m. Bredde ca. 1,75 m. Dybde i riss ca. 0,7 m. | Den har dimensjonene: Lengde ca. 5,2 m. Bredde ca. 1,75 m. Dybde i riss ca. 0,7 m. | ||
Doryen var hjelpebåt for en skøyte som het Anna. Den tilhørte Jørgen Blålid. (1886-1972) Skøyta hadde lugarplass til et mannskap på 6-7 mann, og var m. a. brukt på Lofotfisket. | Doryen var hjelpebåt for en skøyte som het Anna. Den tilhørte Jørgen Blålid. (1886-1972) Skøyta hadde lugarplass til et mannskap på 6-7 mann, og var m. a. brukt på Lofotfisket. | ||
Om bord i Anna hadde de 2 doryer. Den som Kystkulturlaget har fått, er den nyeste, - den eldste er gått tapt. | Om bord i Anna hadde de 2 doryer. Den som Kystkulturlaget har fått, er den nyeste, - den eldste er gått tapt. | ||
En er kjent med at det i nærområdet hvor doryen er kommet fra, var to andre båter som også hadde slike dorryer. | En er kjent med at det i nærområdet hvor doryen er kommet fra, var to andre båter som også hadde slike dorryer. | ||
Ifølge Martin Blålid var det to mann om bord i en slik dory. Det er keiper bak fremste og tredje tofte, men ikke bak tofte nr. 2 forfra. En må derfor regne med at rom mellom 2. og 3. tofte ble brukt som fiskerom. | Ifølge Martin Blålid var det to mann om bord i en slik dory. Det er keiper bak fremste og tredje tofte, men ikke bak tofte nr. 2 forfra. En må derfor regne med at rom mellom 2. og 3. tofte ble brukt som fiskerom. | ||
En vet at slike doryer ble bygget i Bjørkedalen. Den har flat bunn, tofter og binger er løsbare. Akterspeil, sider og stevn er utoverhellende slik at det var mulig å stable den ene opp i den andre på dekket i moderfartøyet som også kunne være et fiskedampskip. | En vet at slike doryer ble bygget i Bjørkedalen. Den har flat bunn, tofter og binger er løsbare. Akterspeil, sider og stevn er utoverhellende slik at det var mulig å stable den ene opp i den andre på dekket i moderfartøyet som også kunne være et fiskedampskip. | ||
Doryer var også i bruk på våre kanter etter at fiskedampskipene var tatt ut av bruk. I Årbok for Nordfjord 1998 er det skrevet om en ulykke med en slik dory i midten av 20-årene. | Doryer var også i bruk på våre kanter etter at fiskedampskipene var tatt ut av bruk. I Årbok for Nordfjord 1998 er det skrevet om en ulykke med en slik dory i midten av 20-årene. | ||
I forbindelse med Helderekspedisjonene finner en tittelen dorybas. (F. T. 23.03.31) Om disse ekspedisjonene finner en i Fiskarsoga for Sogn og Fjordane (s.182): “På desse ekspedisjonene der det delvis stod utanlandsk kapital bak, var det òg ein del frå Sogn og Fjordane som var med som mannskap. | I forbindelse med Helderekspedisjonene finner en tittelen dorybas. (F. T. 23.03.31) Om disse ekspedisjonene finner en i Fiskarsoga for Sogn og Fjordane (s.182): “På desse ekspedisjonene der det delvis stod utanlandsk kapital bak, var det òg ein del frå Sogn og Fjordane som var med som mannskap. | ||
Fisket etter kveite og torsk blei drive som linefiske frå doryar, …” Om opprinnelsen til bruk av slike doryer finner en også i Fiskarsoga (s.99): “Det var derfor eit stort framsteg då ein i byrjonga av 1890-åra tok til å bruke lettare doryar etter amerikansk mønster. Ein av føregangsmennene på dette området var Lars Ask frå Askvoll. Denne Ask var litt av ein eventyrar som farta vide omkring, m. a. var han nokre år i Amerika der han dreiv fiske ved New Foundland. Seinare kom han til Ålesund for å ta skippereksamen, og då var han med på å lære sunnmøringene å bruke doryar.” | Fisket etter kveite og torsk blei drive som linefiske frå doryar, …” Om opprinnelsen til bruk av slike doryer finner en også i Fiskarsoga (s.99): “Det var derfor eit stort framsteg då ein i byrjonga av 1890-åra tok til å bruke lettare doryar etter amerikansk mønster. Ein av føregangsmennene på dette området var Lars Ask frå Askvoll. Denne Ask var litt av ein eventyrar som farta vide omkring, m. a. var han nokre år i Amerika der han dreiv fiske ved New Foundland. Seinare kom han til Ålesund for å ta skippereksamen, og då var han med på å lære sunnmøringene å bruke doryar.” | ||
Som det framgår av ovenstående ble slike doryer tatt i bruk her til lands i 1890-årene. | Som det framgår av ovenstående ble slike doryer tatt i bruk her til lands i 1890-årene. | ||
I en notis i Fjordenes Blad er det opplyst at en av de første fiskedamperne her i distriktet var utstyrt med 6 doryer. Så seint som i begynnelsen av 50-årene vet en at de var i bruk under Lofotfisket. | I en notis i Fjordenes Blad er det opplyst at en av de første fiskedamperne her i distriktet var utstyrt med 6 doryer. Så seint som i begynnelsen av 50-årene vet en at de var i bruk under Lofotfisket. | ||
Innsamling av data: Dagfinn Hessevik | Innsamling av data: Dagfinn Hessevik | ||
Sideversjonen fra 3. okt. 2013 kl. 08:22
| Dory (1886) | |
|---|---|
| |
| Båttype | Dorry |
| Lengde | 520 fot |
| Største bredde | 175 fot |
| Antallbordganger: | 4 |
| Antall rom | 3 |
| Antall årepar | 2 |
| Byggeår | 1886 |
| Framdriftsmidler: | Årer |
| Kommune | Vågsøy kommune |
| Lagstilhørighet: | Kystkulturlaget I Vågsøy |
| Nåværende eier: | Kystkulturlaget I Vågsøy |
Dory som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk. Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. Doryene ble gjerne kalt lofotdoryer. En slik dory har Kystkulturlaget fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er dette den eneste som fortsatt finnes i vårt distrikt. Den har dimensjonene: Lengde ca. 5,2 m. Bredde ca. 1,75 m. Dybde i riss ca. 0,7 m.
Doryen var hjelpebåt for en skøyte som het Anna. Den tilhørte Jørgen Blålid. (1886-1972) Skøyta hadde lugarplass til et mannskap på 6-7 mann, og var m. a. brukt på Lofotfisket.
Om bord i Anna hadde de 2 doryer. Den som Kystkulturlaget har fått, er den nyeste, - den eldste er gått tapt. En er kjent med at det i nærområdet hvor doryen er kommet fra, var to andre båter som også hadde slike dorryer. Ifølge Martin Blålid var det to mann om bord i en slik dory. Det er keiper bak fremste og tredje tofte, men ikke bak tofte nr. 2 forfra. En må derfor regne med at rom mellom 2. og 3. tofte ble brukt som fiskerom.
En vet at slike doryer ble bygget i Bjørkedalen. Den har flat bunn, tofter og binger er løsbare. Akterspeil, sider og stevn er utoverhellende slik at det var mulig å stable den ene opp i den andre på dekket i moderfartøyet som også kunne være et fiskedampskip. Doryer var også i bruk på våre kanter etter at fiskedampskipene var tatt ut av bruk. I Årbok for Nordfjord 1998 er det skrevet om en ulykke med en slik dory i midten av 20-årene.
I forbindelse med Helderekspedisjonene finner en tittelen dorybas. (F. T. 23.03.31) Om disse ekspedisjonene finner en i Fiskarsoga for Sogn og Fjordane (s.182): “På desse ekspedisjonene der det delvis stod utanlandsk kapital bak, var det òg ein del frå Sogn og Fjordane som var med som mannskap.
Fisket etter kveite og torsk blei drive som linefiske frå doryar, …” Om opprinnelsen til bruk av slike doryer finner en også i Fiskarsoga (s.99): “Det var derfor eit stort framsteg då ein i byrjonga av 1890-åra tok til å bruke lettare doryar etter amerikansk mønster. Ein av føregangsmennene på dette området var Lars Ask frå Askvoll. Denne Ask var litt av ein eventyrar som farta vide omkring, m. a. var han nokre år i Amerika der han dreiv fiske ved New Foundland. Seinare kom han til Ålesund for å ta skippereksamen, og då var han med på å lære sunnmøringene å bruke doryar.”
Som det framgår av ovenstående ble slike doryer tatt i bruk her til lands i 1890-årene. I en notis i Fjordenes Blad er det opplyst at en av de første fiskedamperne her i distriktet var utstyrt med 6 doryer. Så seint som i begynnelsen av 50-årene vet en at de var i bruk under Lofotfisket.
Innsamling av data: Dagfinn Hessevik