Veiledere, Administratorer
172 712
redigeringer
Drammen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Oppdatert kommuner og folketall
m (Legger til i galleriet) |
(Oppdatert kommuner og folketall) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bragernes torg i Drammen 2005.jpg|Bragernes torg i Drammen sentrum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] | {{thumb|Bragernes torg i Drammen 2005.jpg|Bragernes torg i Drammen sentrum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2005}} | ||
{{thumb|Drammen utsikt fra Spiraltoppen 2010.jpg|Drammen med elva som skiller Bragernes fra Strømsø.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] | {{thumb|Drammen utsikt fra Spiraltoppen 2010.jpg|Drammen med elva som skiller Bragernes fra Strømsø.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2010}} | ||
'''[[Drammen]]''' er en [[by]] og et [[tettsted]] i [[Buskerud]]. Den | {{thumb|Drammen sett fra Spiraltoppen 2010.jpg|Drammen sett fra Spiraltoppen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2010}} | ||
'''[[Drammen]]''' er en [[by]] og et [[tettsted]] i [[Buskerud]]. Den er administrasjonssenter i [[Drammen kommune]]. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene [[Lier kommune|Lier]], [[Asker kommune|Asker]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune|Holmestrand]], og har 107 930 innbyggere (2019). Drammen er en industriby, der [[Drammenselva]] og havna innerst i [[Drammensfjorden]] har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen. | |||
I [[hollendertida]] ble tømmer en viktig og lukrativ eksportvare, og på 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to [[ladested]]ene [[Bragernes]] og [[Strømsø]] vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som [[kjøpstad|kjøpsteder]]. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen. | I [[hollendertida]] ble tømmer en viktig og lukrativ eksportvare, og på 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to [[ladested]]ene [[Bragernes]] og [[Strømsø]] vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som [[kjøpstad|kjøpsteder]]. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen. | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
På slutten av 1800-tallet vokste treforedlingsindustrien i byen, og erstatta trelasthandelen. Byen hadde en storhetstid fra omkring 1900 til 1920. I [[mellomkrigstida]] gikk det nedover med treforedlingsindustrien, og Drammen var i en situasjon for 95 % av den samla eksportverdien i åra 1914 til 1920 hadde kommet nettopp fra denne industrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene lagt ned, og i dag kan man fortsatt se fabrikker langs elva som enten står tomme eller er tatt i bruk til andre formål. | På slutten av 1800-tallet vokste treforedlingsindustrien i byen, og erstatta trelasthandelen. Byen hadde en storhetstid fra omkring 1900 til 1920. I [[mellomkrigstida]] gikk det nedover med treforedlingsindustrien, og Drammen var i en situasjon for 95 % av den samla eksportverdien i åra 1914 til 1920 hadde kommet nettopp fra denne industrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene lagt ned, og i dag kan man fortsatt se fabrikker langs elva som enten står tomme eller er tatt i bruk til andre formål. | ||
De to delen av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med [[Drammen bybru | De to delen av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med [[Drammen bybru|Bybrua]]. Aksen som strekker seg fra [[Bragernes kirke]] til [[Strømsø torg]] er tydelig i bybildet. Det ligger mye eldre bebyggelse i sentrum, hvorav en del bygninger er freda. Etterhvert som byen har vokst har også nye bydeler kommet til, som [[Åssiden (Drammen)|Åssiden]] og [[Fjell (Drammen)|Fjell]]. | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
* 1551: Den samme Peder Hanssøn dukker opp også i 1551, der det forteller at han «han en Sagmølle, og lader de Deler, han der skjærer, føre til Drammen, og sælge til Hollenderne og andre». I og med at dette er trelast og ikke tømmer, må det handle om et sted på land.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 136.</ref> | * 1551: Den samme Peder Hanssøn dukker opp også i 1551, der det forteller at han «han en Sagmølle, og lader de Deler, han der skjærer, føre til Drammen, og sælge til Hollenderne og andre». I og med at dette er trelast og ikke tømmer, må det handle om et sted på land.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 136.</ref> | ||
* 1565: Dette året nevnes det at «Borgermestere og Raad mue ved dere Fuldmægtige lade kjøbe i Drammen, Kobbervig og andensteds udi vort Rige Norge Egetømmer, Deler, Master, Spirer og andet Tømmer...». Dette må tolkes som at Drammen omtales som ladested.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 465.</ref> | * 1565: Dette året nevnes det at «Borgermestere og Raad mue ved dere Fuldmægtige lade kjøbe i Drammen, Kobbervig og andensteds udi vort Rige Norge Egetømmer, Deler, Master, Spirer og andet Tømmer...». Dette må tolkes som at Drammen omtales som ladested.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 465.</ref> | ||
* 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: «[[Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...». <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref> | |||
* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen. | * 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen. | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
Fil:Spiralen Drammen innkjøring.jpg|[[Spiralen (Drammen)|Spiralen]] er en særegen attraksjon i Drammen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Spiralen Drammen innkjøring.jpg|[[Spiralen (Drammen)|Spiralen]] er en særegen attraksjon i Drammen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Aass bryggeri Drammen 2014.jpg|[[Aass bryggeri]] i Drammen regnes som landets eldste.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Aass bryggeri Drammen 2014.jpg|[[Aass bryggeri]] i Drammen regnes som landets eldste.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Drammen teater.JPG|[[Drammens teater]] ble gjenoppbygget etter brann i 1993.{{byline|Liv Bjørnhaug Johansen}} | Fil:Drammen teater.JPG|[[Drammens teater]] 1869–1870, ark. [[Emil Victor Langlet]], ble gjenoppbygget etter brann i 1993.{{byline|Liv Bjørnhaug Johansen}} | ||
Fil:Drammen bybru 2014.jpg|Drammen bybru sett fra Bragernes-siden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Drammen bybru 2014.jpg|[[Drammen bybru]] sett fra Bragernes-siden.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Drammen stasjon juli 2017.JPG|Drammen stasjon (1866).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Drammens Børs 2014.jpg|[[Drammens Børs]], 1868–1871, ark. [[Emil Victor Langlet]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | |||
Fil:Drammensbrua på E18 motorveibrua Drammen 2015.jpg|[[Drammensbrua (motorveibru)|Drammensbrua]] (motorveibrua) på E18 gjennom Drammen, sett fra [[Austad gård (Drammen)|Austad gård]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Drammen 200 år 2011 kumlokk.jpg|Kumlokk laget til Drammens 200-årsjubileum i 2011.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 37: | Linje 43: | ||
* [http://snl.no/Drammen%2Ftettstedet Drammen - tettstedet] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Drammen%2Ftettstedet Drammen - tettstedet] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://snl.no/Drammen Drammen] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Drammen Drammen] i ''Store norske leksikon'' | ||
* {{SSB Tettsteder | * {{SSB Tettsteder 2019}} | ||
* {{Kartverket|58548}} | * {{Kartverket|58548}} | ||
* ''[[Norske Rigs-Registranter]]''. | * ''[[Norske Rigs-Registranter]]''. | ||
| Linje 46: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Lier kommune]] | [[Kategori:Lier kommune]] | ||
[[Kategori:Røyken kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker | [[Kategori:Røyken]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | |||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Eiker Leksikon]] | [[Kategori:Eiker Leksikon]] | ||
[[Kategori:Svelvik | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Svelvik]] | |||
{{artikkelkoord|59.74404|N|10.20454|Ø}} | {{artikkelkoord|59.74404|N|10.20454|Ø}} | ||