322 840
redigeringer
→Navnet
(→Kilder) |
(→Navnet) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Bynavnet kommer fra ''Drafn'', det norrøne navnet på den indre delen av Drammensfjorden. Trolig kom dette i sin tur fra ''Drǫfn'', som var navnet på Drammenelva. De to ordene, som er henholdsvis hankjønns- og hunkjønnsformer, antas å komme fra ''draf'', som betyr 'grums, smått avfall'. I norrøn poesi brukes ''drǫfn'' med betydninga 'bølge'. Betydninga av Drammen blir da enten 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. | Bynavnet kommer fra ''Drafn'', det norrøne navnet på den indre delen av Drammensfjorden. Trolig kom dette i sin tur fra ''Drǫfn'', som var navnet på Drammenelva. De to ordene, som er henholdsvis hankjønns- og hunkjønnsformer, antas å komme fra ''draf'', som betyr 'grums, smått avfall'. I norrøn poesi brukes ''drǫfn'' med betydninga 'bølge'. Betydninga av Drammen blir da enten 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. | ||
Som formelt bynavn dukker Drammen først opp i 1811, men det var i bruk som fellesnavn på de to stedene ved elvemunningen før det. I de eldste tekstene er det gjerne elva eller fjorden som menes, men det finnes også eksempler fra | Som formelt bynavn dukker Drammen først opp i 1811, men det var i bruk som fellesnavn på de to stedene ved elvemunningen før det. I de eldste tekstene er det gjerne elva eller fjorden som menes, men det finnes også eksempler fra 1500-tallet på at Drammen allerede da ble brukt som navn på stedet. Her har vi samla et knippe av tidlige referanser: | ||
* 1539: «Kongen ... ikke kan fremskikke de 2 store Skibe til den last, som Peder Hanssøn har tilrede i Drammen» nevnes i et brev datert 18. mai 1539. I og med at lasta ikke ligger på skip, er det rimelig å anta at tømmeret befinner seg et sted på land, og at dette dermed viser til stedet Drammen. Selv om tømmeret har blitt fløta til Drammen ville man normalt hente det opp for å tørke det ut noe før utskiping, så det er tvilsomt om dette kan vise til tømmer som ligger i elva eller fjorden.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 58.</ref> | * 1539: «Kongen ... ikke kan fremskikke de 2 store Skibe til den last, som Peder Hanssøn har tilrede i Drammen» nevnes i et brev datert 18. mai 1539. I og med at lasta ikke ligger på skip, er det rimelig å anta at tømmeret befinner seg et sted på land, og at dette dermed viser til stedet Drammen. Selv om tømmeret har blitt fløta til Drammen ville man normalt hente det opp for å tørke det ut noe før utskiping, så det er tvilsomt om dette kan vise til tømmer som ligger i elva eller fjorden.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 58.</ref> | ||