Drammenselva: Forskjell mellom sideversjoner

| bildetekst      = Drammenselva sett fra [[Holmen (Drammen)|Holmen]]{{byline|Rune A Karlsen|2008}}

| gjennom          = [[Modum kommune|Modum]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], [[Drammen kommune|Drammen]]

| sideelver        = [[Vestfossenelva]], [[Simoa]], [[Snarumselva]]

{{thumb|Drammenselva Nedre Eiker.jpg|Drammenselva ved Mjøndalsbrua.|Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}

Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i [[1163]] og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra [[Drammen]] og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]], men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til [[Døvikfoss]]. Allerede i [[1786]] ble det bygget laksefeller i Hellefossen <ref>[http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Laksefeller i Hellefossen i 1786]</ref>. Fossen med fellene er også vist i et maleri på [[Nasjonalgalleriet]].

{{thumb|Fløtningsanlegg i drammenselva ved gulskogen.JPG|Spor etter tømmerfløting i Drammenselva ved Gulskogen.|

Det var [[tømmerfløting]] i Drammensvassdraget alt i [[middelalderen]]. På [[1500-tallet]] begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På [[Ringerike]] var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i [[Kongsfoss]]en på [[Åmot (Modum)|Åmot]] og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over [[Tyrifjorden]] og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at [[Randsfjordbanen]] ble åpnet til Vikersund i [[1866]], ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen.

Tidligere var Drammenselva og sideelvene kjent for mange bedrifter innen [[treforedling|treforedlingsindustri]]. Blant treforedlingsbedriftene fantes tresliperier, cellulose- og papirfabrikkker. Den eldste papirbedriften ved vassdraget var [[Ekers Papirfabrik|Eker Papirfabrik]] (opprinnelig kalt Den Eegerske Papiir Fabrique) som ble startet i [[1802]] på [[Fredfoss (Eiker)|Fredfoss]] i [[Vestfossen]] av haugianerne. Der ble papirarkene laget med andre teknikker for hånd. Mølla ble solgt til svogerne [[Harald Lyche]] og [[Erland Kjøsterud]] i [[1856]]. De første sliperiene i området ble anlagt i Vestfossen i [[1868]] og [[1869]].  Eker Papirmølle ble modernisert med installasjon av både papirmaskin og turbindrift. Høsten [[1872]] gikk svogerne i kompaniskap med [[Jørgen Henrik Meinich|Jørgen Meinich]].  

Ved Kongsfossen i [[Åmot (Modum)|Åmot]] i Modum fikk [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]] (også svogere) i [[1870]] bygget et tredje tresliperi som ble kalt [[Kongssagene Brug]]. I tida fram mot 1900 fulgte [[Embretsfos Fabrikker]] (Åmot) i [[1872]], [[Drammenselvens Papirfabrikker]] ([[Geithus (Modum)|Geithus]]) i 1878 (fabrikken på Geithus produserte det første papirarket 20. desember 1876, da under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker som ble grunnlagt noen år tidligere), [[Vestfos Cellulosefabrik]] (Vestfossen) i [[1886]], [[Hellefos Træsliberi]] (Hokksund) i [[1889]], [[Skotselv Cellulosefabrik]] ([[Skotselv]]) i [[1888]], [[Ramfos Træsliberi]] i [[1889]] (Kløftefoss), [[Krogstad Cellulosefabrik]] ([[Krokstadelva]]) i [[1893]], [[Mjøndalen Cellulose]] (Mjøndalen) i 1895, [[Haugfoss Træsliberi]] (Haugfoss) i [[1894]] og [[Katfos Fabrikker]] (Geithus) i [[1898]]. Siden fulgte flere. Allerede den gangen klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske.

Den store vannføringen i elva gjør at den kan bidra med store mengder miljøgifter til fjorden selv om konsentrasjonen ikke er så høy. Hvert år oppstår større eller mindre flom i elva. Gjennomsnittlig vannføring ligger på ca. 300 m³/s <ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>.

 

[[Kategori:Nedre Eiker]]

[[Kategori:Eiker Leksikon]]{{bm}}