Dyrsku'n i Seljord: Forskjell mellom sideversjoner

Redigert og lagt til bilde.
(kat)
(Redigert og lagt til bilde.)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Dyrskuplassen ved 50-års jubileet i 1916.png|Dyrskuplassen ved 50-års jubileet for Dyrsku'n i Seljord i 1916.|Ukjend/Vest-Telemark Museum}}
<onlyinclude>{{thumb|Dyrskuplassen ved 50-års jubileet i 1916_red.jpg|Dyrskuplassen ved 50-års jubileet for Dyrsku'n i Seljord i 1916.|Ukjend/Vest-Telemark Museum}}
'''[[Dyrsku'n i Seljord]]''' eller ''Seljordutstillinga Dyrsku'n'' er ei årleg landbruksmesse som blir arrangert over tre dagar den andre helga i september på Dyrskuplassen i [[Seljord]] i [[Telemark]]. Dyrsku'n vert arrangert og drifta av [[Dyrsku'n Arrangement AS]] som eigast av stiftinga Seljordutstillinga Dyrskun, der [[Seljord kommune]] og [[Telemark Landbruksselskap]] er stiftarane.</onlyinclude>
'''[[Dyrsku'n i Seljord]]''' eller ''Seljordutstillinga Dyrsku'n'' er ei årleg landbruksmesse som blir arrangert over tre dagar den andre helga i september på Dyrskuplassen i [[Seljord]] i [[Telemark]]. Dyrsku'n vert arrangert og drifta av [[Dyrsku'n Arrangement AS]] som eigast av stiftinga Seljordutstillinga Dyrskun, der [[Seljord kommune]] og [[Telemark Landbruksselskap]] er stiftarane.</onlyinclude>


== Historikk ==
== Historikk ==
<onlyinclude>Dyrsku'n hadde sine røtar i fesjåa som vart avvikla på ein rekkje stader i heile [[Vest-Telemark]] på 1850-tallet. Fesjåa hang saman med fedriftene som gjekk frå Setesdalen og austover. I Telemark var statsagronom [[Johan Lindeqvist]] som tok initiativ til fesjåa. Han hadde reist rundt i fylket for å undersøke korleis det stod til i husdyrbruket, og fann at det stod dårleg til. Han ville setje fokus på fôring, reinhald og avl. På fesjåa møtte bøndane fram for å handle og selje dyr, og dette var eit ypperleg høve til kunnskapsformidling. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under fesjåa.</onlyinclude>  
<onlyinclude>Dyrsku'n hadde sine røtar i fesjåa som vart avvikla på ein rekkje stader i heile [[Vest-Telemark]] på 1850-tallet. Fesjåa hang saman med fedriftene som gjekk frå Setesdalen og austover. I Telemark var statsagronom [[Johan Lindeqvist]] som tok initiativ til fesjåa. Han hadde reist rundt i fylket for å undersøke korleis det stod til i husdyrbruket, og fann at det stod dårleg til. Han ville setje fokus på fôring, reinhald og avl. På fesjåa møtte bøndane fram for å handle og selje dyr, og dette var eit ypperleg høve til kunnskapsformidling. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under fesjåa.</onlyinclude>  
{{thumb|Dyrskufjøset få år etter oppsettinga i 1867..png|Fjoset på Dyrskuplassen få år etter at det vart bygd i 1867.|Ukjend/Vest-Telemark Museum}}
{{thumb|Dyrskufjøset få år etter oppsettinga i 1867_red.jpg|Fjoset på Dyrskuplassen få år etter at det vart bygd i 1867.|Ukjend/Vest-Telemark Museum}}
Lindeqvist fann at Seljord ville egne seg godt til det faste fesjået. Her fanst det både gode samarbeidspartnarar og tilstrekkeleg areal. I 1865 søkte kommunestyret i Seljord om pengar frå [[Departementet for det Indre]] for å halde årlege fesjå på Nordgarden i Seljord. Bonden på Nordgarden, Even Høyesen Nordgarden, stilte eit 100 dekar stort område til disposisjon medan Lindeqvist jobba iherdig med myndigheitene. Den 17. september 1866 ble så Statens første årlige Kvæg-Udstilling i Seljord arrangert.
Lindeqvist fann at Seljord ville egne seg godt til det faste fesjået. Her fanst det både gode samarbeidspartnarar og tilstrekkeleg areal. I 1865 søkte kommunestyret i Seljord om pengar frå [[Departementet for det Indre]] for å halde årlege fesjå på Nordgarden i Seljord. Bonden på Nordgarden, Even Høyesen Nordgarden, stilte eit 100 dekar stort område til disposisjon medan Lindeqvist jobba iherdig med myndigheitene. Den 17. september 1866 ble så Statens første årlige Kvæg-Udstilling i Seljord arrangert.


== Dyrsku'n i dag ==
== Dyrsku'n i dag ==
{{thumb|Seljord, Dyrskun 2015, Anne Snarteland med telemarksku.jpg|Anne Snarteland med telemarksku på Dyrsku'n i 2015.|Roy Olsen|2015}}
I løpet av åra har Dyrsku'n utvikla seg til ein folkefest med 90 000 besøkande, over 700 utstillarar og mange aktivitetar fordelt på det nesten 200 mål store området. Husdyrutstillinga, ikkje minst hesteutstillinga, står framleis sentralt i arrangementet, men det er også utstillingar av husflid og handverk, skogdrift og anna som knyt seg til tradisjonelt og moderne landbruk og bygdeliv. I tillegg er det ei stor salsutstilling med ei mengde varer og tenester, samt underhaldning av forskjellig slag, mellom anna tivoli.
I løpet av åra har Dyrsku'n utvikla seg til ein folkefest med 90 000 besøkande, over 700 utstillarar og mange aktivitetar fordelt på det nesten 200 mål store området. Husdyrutstillinga, ikkje minst hesteutstillinga, står framleis sentralt i arrangementet, men det er også utstillingar av husflid og handverk, skogdrift og anna som knyt seg til tradisjonelt og moderne landbruk og bygdeliv. I tillegg er det ei stor salsutstilling med ei mengde varer og tenester, samt underhaldning av forskjellig slag, mellom anna tivoli.