Dysenteri

Dysenteri (blodsott, blodgang) er en smittsom, ofte dødelig diarésykdom som smitter ved at tarmbakterer overføres gjennom mat, vann og kontakt mellom mennesker. Navnet blodsott har sykdommen fått fordi den kjennetegnes av blodig diaré og noen ganger blodig oppkast, i tillegg til høy feber. Sykdommen er i dag særlig et problem i flyktningeleire og slumområder med dårlige hygieniske forhold. Tidligere førte den til stor dødelighet også i Norge, med små og store utbrudd både i byer og på bygda.

I Trondhjems stift under stiftamtmann Johan Wibe von der Osten var det et stort utbrudd i hele stiftet av såkalt blodgang. Dette skjedde i 1773 som var året etter at at Wibe ble amtmann. På gårdene i stiftet døde så mange som 7-11 mennesker og noen gårder ble lagt helt øde. Først etter at en forføyning fra København mot denne harde farsott ble gjennomført kunne endelig stiftamtmannen melde om forbedringer.

I 1859 var det en dysenteriepidemi i Telemark. Sjømannen Marcus Gjerde, fra Gjerde ved Kragerø hadde blitt syk på vei fra India, og da han kom hjem spredte sykdommen seg til hele bygda. Alt i alt døde omrent 600 personer i epidemien.