Eberh. B. Oppi (forlag): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(avsnitt og litt korr.)
m (Robot: Endrer mal: Spire1)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Jpg.png|alt=Oppi Gården ligger i Keysersgt 5 midt i Oslo sentrum|miniatyr|Eberhard B. Oppi på sitt kontor i Keysersgt 5 i Oslo]]
[[Fil:Jpg.png|alt=Oppi Gården ligger i Keysersgt 5 midt i Oslo sentrum|miniatyr|Eberhard B. Oppi på sitt kontor i Keysers gate 5 i Oslo]]
[[:Fil:Jpg.png|Eberhard]] B. Oppi ble født i Hof i Solør 8. februar 1878. Han ble bare 62 år gammel, men var en driftig mann som levde et aktivt liv med både suksesser og prøvelser.
'''[[Eberh. B. Oppi (forlag)|Eberh. B. Oppi Kunstforlag]]''' ble etablert av [[Eberhard Bredesen Oppi]] i [[Oslo|Kristiania]] i 1905.  


På begynnelsen av 1890-tallet kom han som ung gutt til datidens Kristiania, nå Oslo. Allerede som 18-åring startet han for seg selv, og drev bl.a. barbersalong og sigarforretning i Bogstadveien.
Forretningen startet opp i [[Bogstadveien|Bogstadveien 25]], der firmaet holdt til fram til 1910. I folketellingen for dette året står Eberhard Oppi oppført som «Fotograf, boktrykker og handelsborger».  


Han giftet seg med Inga og de fikk to døtre i 1899 og 1901. Men lykken ble kort. I februar 1905 døde eldstedatteren Hjørdis av hjertelammelse, bare 5 år gammel. Bare en måned etter døde også kona Inga, kun 31 år gammel etter et års sykeleie.
Kunstforlaget må ha gått bra, for i 1911 firmaet til [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata 11]] i sentrum av byen. Her drev han vanlig forlagsvirksomhet og postkortproduksjon. Forlaget ga også ut noen spill, men det var en mindre del av virksomheten.  


I 1905 startet han også Eberhard B. Oppi Kunstforlag i Bogstadveien.   
Senere flyttet bedriften til [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate 5]] (Oppi-gården).   


I folketellingen for 1910 er han gift på nytt, med Olga, og står oppført som «Fotograf, boktrykker og handelsborger». Han og Olga fikk samme år en sønn som het Bjørn. I 1918 fikk de enda en sønn, Per.   
30. april 1940 døde hans eldste sønn i kampene mot tyskerne ved Åndalsnes, bare 29 år gammel. Dagen etter, 1. mai 1940, døde også Eberhard B. Oppi, 62 år gammel. Om dette hadde noe med sønnens død å gjøre vites ikke.   


Forretningen må ha gått bra, for i 1911 flyttet kunstforlaget til Rådhusgata 11, der Statholdergaarden til mesterkokken Bent Stiansen er i dag. Der drev han vanlig forlagsvirksomhet og postkortproduksjon. Forlaget ga også ut noen spill, men det var en mindre del av virksomheten. Siden flyttet bedriften til Keysers gate 5 (Oppi-gården).
Aftenposten refererte 7. mai 1940 fra bisettelsen: «Kunstforlegger Eberhard B. Oppi ble bisatt i Det gamle krematorium i går, og kapellet kunde knapt rumme alle som overvar høitideligheten». Det ble lagt ned krans fra personalet ved herr Naug, som omtalte Oppi som «et lysende eksempel både i forretningen og når det gjaldt hjertelag og lyst sinn».


Eberhard B. Oppi var en sosial og samfunnsengasjert mann. Han ble lettisk (latvisk) konsul og var aktiv i flere slags organisasjoner, bl.a. Norsk Forening til fremme av omsorg for barn, Norsk-lettisk forening og Norsk Samfund for Musikkgranskning.
Eberhard Oppi er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.


30. april 1940 døde hans eldste sønn Bjørn i kampene mot tyskerne ved Åndalsnes, bare 29 år gammel. Dagen etter, 1. mai 1940, døde også Eberhard B. Oppi, 62 år gammel. Om dette hadde noe med sønnens død å gjøre vites ikke. Aftenposten refererte 7. mai 1940 fra bisettelsen hans: «Kunstforlegger Eberhard B. Oppi ble bisatt i Det gamle krematorium i går, og kapellet kunde knapt rumme alle som overvar høitideligheten». Det ble lagt ned krans fra personalet ved herr Naug, som omtalte Oppi som «et lysende eksempel både i forretningen og når det gjaldt hjertelag og lyst sinn».
Også yngstesønnen, [[Per Oppi (1918–1948)|Per]], som overtok som daglig leder av firmaet, døde ung. Han var en dyktig fotograf, og under et oppdrag i Jotunheimen, døde han i en klatreulykke 28. juli 1948. Firmaet ble drevet videre. Eberhards andre kone, Olga, døde i 1955 og datteren Ebba i 1986.  


Etter hvert overtok yngstesønnen Per som daglig leder av firmaet, men også han døde ung. Han var en dyktig fotograf. 28. juli 1948 døde han i en klatreulykke under et oppdrag i Jotunheimen. Firmaet ble drevet videre. 
Greta Oppi (f. 1939), Bjørns datter, giftet seg med Ole Jørgen Iuel Christiansen (f. 1938) i 1964, som fra det året fungerte som soussjef i firmaet Eberhard Oppi. Barna deres - Hans-Jørgen Oppi Christiansen (f. 1965), Per-Otto Oppi Christiansen (f. 1966) og Ellen Merete Oppi Christiansen (f. 1970) - har også hatt ulike oppgaver i firmaet som 4. generasjons Oppi. Firmaet ble solgt til Emo i 1988.
 
Eberhard B. Oppis andre kone, Olga, døde i 1955 og datteren Ebba i 1986. Bjørn Oppis datter, Greta Oppi (f. 1939) giftet seg med Ole Jørgen Iuel Christiansen (f. 1938) i 1964. Han var fra denne dato med i firmaet Oppi hvor han fungerte som sousjef. Greta og Ole Jørgens to sønner Hans-Jørgen Oppi Christiansen (f. 1965) og Per-Otto Oppi Christiansen (f. 1966) samt deres datter, Ellen Merete Oppi Christiansen (f. 1970), har også hatt ulike oppgaver i firmaet som 4. generasjons Oppi. Firmaet ble solgt til Emo i 1988.  


==Kilder==
==Kilder==
Linje 25: Linje 23:
*Aftenpostens e-arkiv
*Aftenpostens e-arkiv
{{Preus fotoregister}}
{{Preus fotoregister}}
{{spire1}}
{{Spire}}
 


[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Forlag]]
[[Kategori:Forlag]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1906]]
[[Kategori:Etableringer i 1906]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 09:13

Oppi Gården ligger i Keysersgt 5 midt i Oslo sentrum
Eberhard B. Oppi på sitt kontor i Keysers gate 5 i Oslo

Eberh. B. Oppi Kunstforlag ble etablert av Eberhard Bredesen Oppi i Kristiania i 1905.

Forretningen startet opp i Bogstadveien 25, der firmaet holdt til fram til 1910. I folketellingen for dette året står Eberhard Oppi oppført som «Fotograf, boktrykker og handelsborger».

Kunstforlaget må ha gått bra, for i 1911 firmaet til Rådhusgata 11 i sentrum av byen. Her drev han vanlig forlagsvirksomhet og postkortproduksjon. Forlaget ga også ut noen spill, men det var en mindre del av virksomheten.

Senere flyttet bedriften til Keysers gate 5 (Oppi-gården).

30. april 1940 døde hans eldste sønn i kampene mot tyskerne ved Åndalsnes, bare 29 år gammel. Dagen etter, 1. mai 1940, døde også Eberhard B. Oppi, 62 år gammel. Om dette hadde noe med sønnens død å gjøre vites ikke.

Aftenposten refererte 7. mai 1940 fra bisettelsen: «Kunstforlegger Eberhard B. Oppi ble bisatt i Det gamle krematorium i går, og kapellet kunde knapt rumme alle som overvar høitideligheten». Det ble lagt ned krans fra personalet ved herr Naug, som omtalte Oppi som «et lysende eksempel både i forretningen og når det gjaldt hjertelag og lyst sinn».

Eberhard Oppi er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Også yngstesønnen, Per, som overtok som daglig leder av firmaet, døde ung. Han var en dyktig fotograf, og under et oppdrag i Jotunheimen, døde han i en klatreulykke 28. juli 1948. Firmaet ble drevet videre. Eberhards andre kone, Olga, døde i 1955 og datteren Ebba i 1986.

Greta Oppi (f. 1939), Bjørns datter, giftet seg med Ole Jørgen Iuel Christiansen (f. 1938) i 1964, som fra det året fungerte som soussjef i firmaet Eberhard Oppi. Barna deres - Hans-Jørgen Oppi Christiansen (f. 1965), Per-Otto Oppi Christiansen (f. 1966) og Ellen Merete Oppi Christiansen (f. 1970) - har også hatt ulike oppgaver i firmaet som 4. generasjons Oppi. Firmaet ble solgt til Emo i 1988.

Kilder

  • Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
  • Oppi på Digitalt museum.
  • Oppi på KulturNav
  • Norges Næringsliv dets mænd og institutioner ved begyndelsen af det 20. aarhundrede" (1915)
  • Aftenpostens e-arkiv


Annonse fra Fotograf Behrends i Indtrøndelagen 17.1. 1913.jpg Eberh. B. Oppi (forlag) er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!