Edvard Drabløs: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Drabløs_Ørnelund.jpg|Edvard Drabløs les Ivar Aasens brev og dagbøker.|Leif Ørnelund}}

'''[[Edvard Drabløs]]''' (fødd 1. april 1883 i [[Sykkylven]], død 27. april 1976 i [[Oslo]]) var skodespelar, fødd og oppvaksen på Dravlaus i [[Velledalen]], [[Sykkylven kommune]]. Foreldra var Jens Helgesen Drabløs (1856–1925) og Olave Velle (1852–1917). Edvard Drabløs vart i 1920 gift med Astrid Peersen (1895–1979). Edvard Drabløs var i nesten heile sin karriere ein av hovudkreftene ved [[Det Norske Teatret]], som han hadde vore med å grunnlegge. Drabløs var æresmedlem i Norsk skuespillerforbund, fekk Statens kunstnarløn frå 1959 og vart riddar av St. Olavs Orden i 1953.</onlyinclude>

Edvard Drabløs hadde sju søskjen og var odelsgut til Barbro-garden på Dravlaus i Velledalen. Faren var haugianar og borna lærte tidleg verdien av måtehald. Heimen var likevel open for både politiske og kunstnarlege straumdrag. Alle borna fekk utfalde seg med dei talenta dei hadde.

Etter barneskule og framhaldsskule byrja Drabløs på [[Møre folkehøgskule]] i [[Ørsta]], der han møtte den nynorske kulturen i si fulle breidde. Dette vart avgjerande for hans store engasjement i målsaka. Heime i Velledalen øvde ungdomslaget inn stykke på nynorsk, og Edvard og sonen til læraren øvde inn Handes «Ei hugvending.» 17 år gamal debuterte han som 70-åringen Gunnar. Like etter sette han opp Ivar Aasens Ervingen.

I 1915 tok Drabløs over som teatersjef etter [[Rasmus Rasmussen]]. Han byrja si leiartid med Ivar Mortensson Egnunds Varg i Veum. Så kom Sven Morens Vårflaumen, Vilhelm Krags Jomfru Trufast og Den meinsvorne av Ludwig Anzengruber. Stykka hadde liten suksess, og 14 dagar etter premiera på Den meinsvorne slutta Drabløs som teatersjef, lånte 200 kroner av [[Arne Garborg]] og reiste til Stockholm og København for å studere teater. Ved sida av studia dreiv han farsgarden i Velledalen i fem år. Det vart ei slitsom pendling mellom teateret og bygda.

Det var nok dei norske forfattarane som stod han nærast, Holberg først og fremst, men også [[Oscar Braate]]n og [[Arne Garborg]]. Hans siste sceneoppgåve var rolla som Kristen i Bleikeplassen av [[Tarjei Vesaas]] (1963). Stykket vart også spelt i Fjernsynsteatret i 1965.

Drabløs spelte også i ei rekkje filmar, m.a. Fante-Anne (1920), Bør Børson jr. (1938), Gjest Baardsen (1939), Tørres Snørtevold (1940), Trysil-Knut (1942), Vi gifter oss (1951), Ni liv (1957)og Arthur Millers Smeltedigelen, gjort for Fjernsynsteatret i 1965.

{{thumb høyre| Edvard Drabløs gravminne.jpg| Edvard Drabløs er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013}}