Skribenter
95 108
redigeringer
→Virke som politiker
(→Virke som jurist: riktig tittel for sin tid) |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
6. juni 1889 ble han konstituert som statsråd i [[Johan Sverdrups regjering]] fram til denne regjeringen gikk av 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd som kom da fra stillingen son ekspedisjonssjef i samme departement. | 6. juni 1889 ble han konstituert som statsråd i [[Johan Sverdrups regjering]] fram til denne regjeringen gikk av 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd som kom da fra stillingen son ekspedisjonssjef i samme departement. | ||
Ved [[stortingsvalget 1903]] ble han overrasket av å bli nominert ig valgt til Stortingen for [[Høyre|Høire]] i [[Akershus]]. Der ble han som nykommer formann i den viktige budsjettkomiteen, og sto her for en stram sparelinje, og ble en slagferdig debattant i stortingssalen. | |||
I den politiske prosessen fram mot [[unionsoppløsningen]] ble Hagerup Bull med i [[Christian Michelsens regjering|Michelsens samlingsregjering]] etter at [[Francis Hagerups andre regjering|Francis Hagerups regjering]] ble sprengt og innvilget avskjed 11. mars 1905. Francis Hagerups andre regjering. Hagerup Bull var først sammen med Løvland og Bothner i den siste statsrådavdelingen i Stockholm, deretter som justisminister fra 7. juni 1905, og deretter finansminister fra 27. november 1905 til 7. november 1906 da han gikk av på grunn av uenighet om skattepolitikk, og vendte da tilbake til Høyesterett. | |||
Ved [[stortingsvalget 1909]] ble han igjen valgt inn på Stortinget, og hadde denne plassen fram til 1918. Fra 1912 var han Høyres parlamentariske fører fram til han gikk ut av Stortinget. Han hadde imidlertid et noe anspent forhold til statsminister [[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratlie]]. Etter at Bratlie ble avløst av [[Gunnar Knudsens andre regjering]] i 1913 og satt gjennom [[første verdenkrig]], mente Hagerup Bull at i krigssituasjonen måtte opposisjon stå mer samlet med regjeringen og sette bort politiske kjepphester. Dette fikk han etter hvert kritikk for fra andre Høire-politikere som [[Carl Joachim Hambro|C. J. Hambro]], [[Nils Vogt (1859-1927)|Nils Vogt]] og [[Henrik Ameln (1879–1961)|Henrik Ameln]]. | |||
I [[Otto B. Halvorsens første regjering|Otto Bahr Halvorsens første regjering]] (1920–21) var han finansminister, og i løpet av det året denne regjeringen satt, forberedte han reformer av budsjettoppstillingen, og var den første som foreslo innført en omsetningsavgift for å styrke statens økonomi. | |||
== Utgivelser == | == Utgivelser == | ||