Edvard Munch: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 78: Linje 78:
{{thumb|Edvard Munch lit de parade 8446399523 907ae29d52 k.jpg|Edvard Munch på ''lit-de-parade'' på Ekely januar 1944|Ukjent}}
{{thumb|Edvard Munch lit de parade 8446399523 907ae29d52 k.jpg|Edvard Munch på ''lit-de-parade'' på Ekely januar 1944|Ukjent}}
{{thumb høyre|Edvard Munch gravminne.jpg|Munchs gravminne i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}}}
{{thumb høyre|Edvard Munch gravminne.jpg|Munchs gravminne i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}}}
Munchs malerier begynte nå å bli så kostbare at det meste forsvant fra tyske museer og havnet markedet. Han opplevde også at en del av hans kunst ble stemplet som ''entartet'', «degenerert» etter den nazistiske maktovertagelsen i [[1933]]. 82 av bildene hans ble fjernet fra gallerier av denne grunn. 71 av dem har senere kommet til rette og havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av disse, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref>.  På en utstilling om såkalt «degenerert kunst» i München ble ingen av hans bilder tatt med. På en lignende utstilling i [[Oslo]] i [[1942]], ''[[Kunst og ukunst]]'', var noen av bildene hans med, men nå som eksempler på god kunst. Dette var bilder som nok ikke ville valgt den største forargrelse i Tyskland, men som nok heller ikke var helt innenfor de tyske nazistenes rammer; her i Norge ble han nok behandlet noe annerledes fordi han var en nordmann som hadde markert seg i den store verden. Hans død ble ikke annonsert i Tyskland før i [[1946]]. Etter krigens slutt ble han gradvis gjenoppdaget, og gjennom 1950-åra kom hans popularitet i Tyskland tilbake for fullt.
Munchs malerier begynte nå å bli så kostbare at det meste forsvant fra tyske museer og havnet markedet. Han opplevde også at en del av hans kunst ble stemplet som ''entartet'', «degenerert» etter den nasjonaølsosialistiske maktovertagelsen i [[1933]] og den ensrettingen som deretter fulgte av samfunnslivet. Av denne grunn ble 82 av bildene hans ble fjernet fra gallerier, og av disse har 71 senere kommet til rette og havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av disse, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref>.  På en utstilling om såkalt «degenerert kunst» i München ble ingen av hans bilder tatt med. På en lignende utstilling i [[Oslo]] i [[1942]], ''[[Kunst og ukunst]]'', var noen av bildene hans med, men nå som eksempler på god kunst. Dette var bilder som nok ikke ville valgt den største forargrelse i Tyskland, men som nok heller ikke var helt innenfor de tyske nasjonalsosialistiske myndighetenes rammer; her i Norge ble han nok behandlet noe annerledes fordi han var en nordmann som hadde markert seg i den store verden. Hans død ble ikke annonsert i Tyskland før i [[1946]]. Etter krigens slutt ble han gradvis gjenoppdaget, og gjennom 1950-åra kom hans popularitet i Tyskland tilbake for fullt.


Selv levde han isolert i denne tiden, og deltok sjelden på utstillinger utenfor Norge. Han fortsatte å male inntil det siste; det siste hovedverket er «Selvportrett mellom klokken og sengen», malt [[1940]]–[[1943]].  
Selv levde han isolert i denne tiden, og deltok sjelden på utstillinger utenfor Norge. Han fortsatte å male inntil det siste; det siste hovedverket er «Selvportrett mellom klokken og sengen», malt [[1940]]–[[1943]].  
Linje 84: Linje 84:
Den tyske [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] skapte også bekymring for Munch med tanke på hans eiendommer og malerier. Bare få dager etter angrepet på Norge [[9. april]] [[1940]] endret han sitt testamentet, angivelig i frykt for at tyskerne skulle beslaglegge Ekely og kanskje tilrane seg maleriene. Det meste av verkene ble testamentert til Oslo kommune, mens noe tilfalt søsteren Inger. Hennes malerisamling ble testamentert til Oslo kommune og overlevert etter hennes død i [[1952]].  
Den tyske [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] skapte også bekymring for Munch med tanke på hans eiendommer og malerier. Bare få dager etter angrepet på Norge [[9. april]] [[1940]] endret han sitt testamentet, angivelig i frykt for at tyskerne skulle beslaglegge Ekely og kanskje tilrane seg maleriene. Det meste av verkene ble testamentert til Oslo kommune, mens noe tilfalt søsteren Inger. Hennes malerisamling ble testamentert til Oslo kommune og overlevert etter hennes død i [[1952]].  


Edvard Munch døde i Oslo den [[23. januar]] [[1944]]. Han ble gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. Begravelsen ble en affære styrt av de nazistiske myndighetene, og dette førte til at en del fikk oppfatningen av at Munch hadde vært nazi-sympatisør. Han uttalte seg lite om krigen og de politiske forhold, men alt man kjenner til om dette viser en klar motstand mot nazismen.
Edvard Munch døde i Oslo den [[23. januar]] [[1944]]. Han ble gravlagt i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. Begravelsen ble en affære styrt av [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene, og dette førte til at en del fikk oppfatningen av at Munch hadde vært NS-sympatisør. Han uttalte seg lite om krigen og de politiske forhold, men alt man kjenner til om dette viser en klar motstand mot nazismen.


==Eiendommene, museer og andre minner==
==Eiendommene, museer og andre minner==
Skribenter
95 523

redigeringer