Skribenter
95 523
redigeringer
→Den kontroversielle Munch
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk; Munch var i kritikernes øyne for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt. | Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk; Munch var i kritikernes øyne for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt. | ||
{{thumb|Natt i Nice.jpg|''Natt i Nice'' fra 1891 var det første bildet av Munch som [[Nasjonalgalleriet]] kjøpte inn.|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | |||
Hans begavelse var så stort at til tross for all den negative omtalen og skepsisen blant andre kunstnere, stilte et samlet kunsterkollegium seg bak hans søknad om Statens reisestipend i [[1889]]. Han fikk stipendet, som en følge av denne støtten og at han som et slags tillegg til søknaden stilte ut hele 63 malerier og 46 tegninger fra hele sin malerkarriere i [[Studentersamfundet]]s sal i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]]. Dette var byens første separatutstilling. Uavhengig av hva man mente om hans siste verker må denne utstillingen ha dokumentert helt eksepsjonelle talenter. Stipendet ble gitt med en forutsetning om at han skulle studere i utlandet under en etablert maler. Dette var noe man ikke hadde gjort før, men Munch aksepterte og studerte under Léon Bonnat i Paris. Men dette varte bare noen uker, til Munch løsrev seg og malte impresjonistiske verker på egen hånd. | |||
På tross av at vilkåret knapt ble oppfylt fikk han fornyet stipendet to ganger. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] protesterte mot Munchs tildeling for tredje gang på rad, men [[Nasjonalgalleriet]] kjøpte sitt første Munch-bilde, ''Natt i Nice'' (1891). Ved siden av maleriene skrev han i denne perioden også selvbiografiske tekster som utdypet motivene. | |||
Munch fant etter hvert impresjonistenes krav om å gjengi selve øyeblikksinntrykket var umulig og at impresjonismen da ble en erindringskunst. Munch uttrykte dette som at «Jeg maler ikke det jeg ser men det jeg så». Inspirert av naturen og omgivelsene i Åsgårdstrand fikk hans arbeider gradvis et sterkere stemningsinnhold, særlig i en del landskaps- og figurkomposisjoner. | Munch fant etter hvert impresjonistenes krav om å gjengi selve øyeblikksinntrykket var umulig og at impresjonismen da ble en erindringskunst. Munch uttrykte dette som at «Jeg maler ikke det jeg ser men det jeg så». Inspirert av naturen og omgivelsene i Åsgårdstrand fikk hans arbeider gradvis et sterkere stemningsinnhold, særlig i en del landskaps- og figurkomposisjoner. | ||