Skribenter
95 756
redigeringer
→Den aksepterte Munch
(→Slekt) |
|||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
I [[1894]] begynte Munch også å arbeid med grafikk, og han ble en sentral kunstner innen radering, litografi og tresnitt. Han la ikke vekt på å lære teknikkene på tradisjonell måte, men gjorde dem til sine egne med en helt særegen enkelhet i teknikk og uttrykk. | I [[1894]] begynte Munch også å arbeid med grafikk, og han ble en sentral kunstner innen radering, litografi og tresnitt. Han la ikke vekt på å lære teknikkene på tradisjonell måte, men gjorde dem til sine egne med en helt særegen enkelhet i teknikk og uttrykk. | ||
{{thumb|Peer Gynt plakat.JPG|Munch og [[Henrik Ibsen]] hadde gjensidig respekt for hverandre, og Ibsen ba Munch om å lage plakater for blant annet en oppsetning av Peer Gynt i Frankrike|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}} | |||
I Kristiania var det lenge siden han hadde hatt en utstilling. Den første etter skandaleutstillingen i Berlin kom hos [[Blomqvist kunsthandel|Blomqvist]] i [[1895]]. Her fikk han både positiv og negativ omtale. [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]], som da var student, mente at kunsten var farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig, mens [[Henrik Ibsen]] besøkte utstillingen og [[Sigbjørn Obstfelder]] forsvarte Munchs verker og kalte dem dikt i farger. Det gikk et skille mellom borgerskapet og den litterære avantgarde i synet på Munch og hans verker. Som følge av fransk omtale av utstillingen ble Munch invitert til å stille ut i Paris, hvor han også fikk flere andre oppdrag. | I Kristiania var det lenge siden han hadde hatt en utstilling. Den første etter skandaleutstillingen i Berlin kom hos [[Blomqvist kunsthandel|Blomqvist]] i [[1895]]. Her fikk han både positiv og negativ omtale. [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]], som da var student, mente at kunsten var farget av sinnssykdom og derfor var forkastelig, mens [[Henrik Ibsen]] besøkte utstillingen og [[Sigbjørn Obstfelder]] forsvarte Munchs verker og kalte dem dikt i farger. Det gikk et skille mellom borgerskapet og den litterære avantgarde i synet på Munch og hans verker. Som følge av fransk omtale av utstillingen ble Munch invitert til å stille ut i Paris, hvor han også fikk flere andre oppdrag. | ||