Edvard Munch: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 102: Linje 102:
Mye av det han hadde utført i stipendperioden ble utstilt i [[Tostrupgården]] i Kristiania i [[1892]]. Maleren [[Eilert Adelsteen Normann]], som var medlem av utstillingskommisjonen i Verein Berliner Künstler, ble imponert av Munchs utstilling og inviterte ham til å stille ut i kunstnerforeningen i Berlin, og han ble invitert til å stille ut i foreningens nye overlyssal. Det ble skandale; styret beordret utstillingen stengt straks de hadde sett den på åpningen. Men regelverket måtte følges, og utstillingen forble åpen i noen få dager inntil generalforsamlingen hadde talt og etter en opprivende diskusjon og kampvotering ble utstillingen stengt. Skandalen ble også en suksess, for publikum delte ikke uten videre styrets oppfatning.  
Mye av det han hadde utført i stipendperioden ble utstilt i [[Tostrupgården]] i Kristiania i [[1892]]. Maleren [[Eilert Adelsteen Normann]], som var medlem av utstillingskommisjonen i Verein Berliner Künstler, ble imponert av Munchs utstilling og inviterte ham til å stille ut i kunstnerforeningen i Berlin, og han ble invitert til å stille ut i foreningens nye overlyssal. Det ble skandale; styret beordret utstillingen stengt straks de hadde sett den på åpningen. Men regelverket måtte følges, og utstillingen forble åpen i noen få dager inntil generalforsamlingen hadde talt og etter en opprivende diskusjon og kampvotering ble utstillingen stengt. Skandalen ble også en suksess, for publikum delte ikke uten videre styrets oppfatning.  


Etter en utstillingsturné i Tyskland kom Munch tilbake til Berlin og satte opp igjen utstillingen der for egen regning. Han hengte også et rent, norsk flagg ut av vinduet; om kunsten ikke passet formålet gjorde også han en innsats i nasjonsbyggingen. I denne tiden ble han knyttet til August Strindberg, og kneipa som Srindberg ga navnet ''Zum schwarzen Ferkel'' der de møttes fast ble et viktig møtested for tyske og skandinaviske kunstnere. Blant disse var Strindberg, billedhuggeren [[Gustav Vigeland]], musikkstudenten [[Dagny Juel (1867–1901)|Dagny Juel]] og hennes ektemann, den polske forfatteren [[Stanisław Przybyszewski]].
Etter en utstillingsturné i Tyskland kom Munch tilbake til Berlin og satte opp igjen utstillingen der for egen regning. Han hengte også et rent, norsk flagg ut av vinduet; om kunsten ikke passet formålet gjorde også han en innsats i nasjonsbyggingen. I denne tiden ble han knyttet til August Strindberg, og kneipa som Strindberg ga navnet ''Zum schwarzen Ferkel'' der de møttes fast ble et viktig møtested for tyske og skandinaviske kunstnere. Blant disse var Strindberg, billedhuggeren [[Gustav Vigeland]], musikkstudenten [[Dagny Juel (1867–1901)|Dagny Juel]] og hennes ektemann, den polske forfatteren [[Stanisław Przybyszewski]].


==Den aksepterte Munch==
==Den aksepterte Munch==
Skribenter
95 103

redigeringer