Skribenter
95 088
redigeringer
Linje 228: | Linje 228: | ||
Munchs malerier begynte på dette tidspunkt å oppnå svært høye priser. Han opplevde også at en del av hans kunst ble stemplet som ''entartet'', «degenerert», etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i [[1933]] og den ensrettingen av kulturlivet som deretter fulgte. Av denne grunn ble 82 av bildene hans fjernet fra gallerier, og mange ble tilbudt utenlandske kjøpere. Av disse har 71 havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av dem, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref>. På en utstilling om såkalt «degenerert kunst» i München ble ingen av hans bilder tatt med. På en lignende utstilling i [[Oslo]] i [[1942]], ''[[Kunst og ukunst]]'', var noen av bildene hans med, men nå som eksempler på god kunst. Dette var bilder som nok ikke ville ha vakt den største forargrelse i Tyskland, men som nok heller ikke var helt innenfor de tyske nasjonalsosialistiske myndighetenes rammer. I Norge ble han nok behandlet noe annerledes fordi han var en nordmann som hadde markert seg i den store verden. Hans død ble ikke annonsert i Tyskland før i [[1946]]. Etter krigens slutt ble han gradvis gjenoppdaget, og gjennom 1950-åra kom hans popularitet i Tyskland tilbake for fullt. | Munchs malerier begynte på dette tidspunkt å oppnå svært høye priser. Han opplevde også at en del av hans kunst ble stemplet som ''entartet'', «degenerert», etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i [[1933]] og den ensrettingen av kulturlivet som deretter fulgte. Av denne grunn ble 82 av bildene hans fjernet fra gallerier, og mange ble tilbudt utenlandske kjøpere. Av disse har 71 havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av dem, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref>. På en utstilling om såkalt «degenerert kunst» i München ble ingen av hans bilder tatt med. På en lignende utstilling i [[Oslo]] i [[1942]], ''[[Kunst og ukunst]]'', var noen av bildene hans med, men nå som eksempler på god kunst. Dette var bilder som nok ikke ville ha vakt den største forargrelse i Tyskland, men som nok heller ikke var helt innenfor de tyske nasjonalsosialistiske myndighetenes rammer. I Norge ble han nok behandlet noe annerledes fordi han var en nordmann som hadde markert seg i den store verden. Hans død ble ikke annonsert i Tyskland før i [[1946]]. Etter krigens slutt ble han gradvis gjenoppdaget, og gjennom 1950-åra kom hans popularitet i Tyskland tilbake for fullt. | ||
På sin 70-årsdag 12. desember 1933 ble Munch tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Året etter ble han utnevnt til kommandør av den franske [[Æreslegionen|Æreslegion]]. | På sin 70-årsdag 12. desember 1933 ble Munch tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Året etter ble han utnevnt til kommandør av den franske [[Æreslegionen|Æreslegion]]. Han fortalte i etterkant at han ikke våget, som protokollen forventer, å gå på [[Det kongelige slott|Slottet]] og takke for storkorset. Dette fordi da han hadde vært på den franske ambassaden for tilsvarende å takke for Æreslegionen, hadde han fått en mild og vennlig korreks av ambassadøren fordi han hadde kommet til å gestikulere og slenge rundt med esken og den verdifulle medaljen. Han stolte slik ikke på sin evne til å håndtere en slik situasjon med den verdigheten situasjonen krevde. | ||
Selv levde han isolert i denne tiden, og han deltok sjelden på utstillinger utenfor Norge. Han fortsatte å male inntil det siste; det siste hovedverket er det selvutleverende «Selvportrett mellom klokken og sengen», malt [[1940]]–[[1943]]. | Selv levde han isolert i denne tiden, og han deltok sjelden på utstillinger utenfor Norge. Han fortsatte å male inntil det siste; det siste hovedverket er det selvutleverende «Selvportrett mellom klokken og sengen», malt [[1940]]–[[1943]]. |