Skribenter
95 092
redigeringer
→De siste årene
| Linje 226: | Linje 226: | ||
{{thumb|Edvard Munch lit de parade 8446399523 907ae29d52 k.jpg|Edvard Munch på ''lit-de-parade'' på Ekely januar 1944.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Edvard Munch lit de parade 8446399523 907ae29d52 k.jpg|Edvard Munch på ''lit-de-parade'' på Ekely januar 1944.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Edvard Munch gravminne.jpg|Munchs gravminne i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}}} | {{thumb|Edvard Munch gravminne.jpg|Munchs gravminne i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}}} | ||
Munchs malerier begynte på dette tidspunkt å oppnå svært høye priser. Han opplevde også at en del av hans kunst ble stemplet som ''entartet'', «degenerert», etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i [[1933]] og den ensrettingen av kulturlivet som deretter fulgte. Av denne grunn ble 82 av bildene hans fjernet fra gallerier, og mange ble tilbudt utenlandske kjøpere. Av disse har 71 havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av dem, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref>. På en utstilling om såkalt «degenerert kunst» i München ble ingen av hans bilder tatt med. På en lignende utstilling i [[Oslo]] i [[1942]], ''[[Kunst og ukunst]]'', var noen av bildene hans med, men nå som eksempler på god kunst. Dette var bilder som nok ikke ville ha vakt den største forargrelse i Tyskland, men som nok heller ikke var helt innenfor de tyske nasjonalsosialistiske myndighetenes rammer. I Norge ble han nok behandlet noe annerledes fordi han var en nordmann som hadde markert seg i den store verden. Hans død ble ikke annonsert i Tyskland før i [[1946]]. Etter krigens slutt ble han gradvis gjenoppdaget, og gjennom 1950-åra kom hans popularitet i Tyskland tilbake for fullt. | Munchs malerier begynte på dette tidspunkt å oppnå svært høye priser. Han opplevde også at en del av hans kunst, som de øvrige ekspresjonistene, ble stemplet som ''entartet'', «degenerert», etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i [[1933]] og den ensrettingen av kulturlivet som deretter fulgte. Av denne grunn ble 82 av bildene hans fjernet fra gallerier, og mange ble tilbudt utenlandske kjøpere. Av disse har 71 havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av dem, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref>. | ||
På en utstilling om såkalt «degenerert kunst» i München ble ingen av hans bilder tatt med. På en lignende utstilling på [[Nasjonalgalleriet]] i [[Oslo]] i regi av direktør og billedkunstner [[Søren Onsager]] i [[1942]], ''[[Kunst og ukunst]]'', var noen av bildene hans med, men nå som eksempler på god kunst. Dette var bilder som nok ikke ville ha vakt den største forargrelse i Tyskland, men som nok heller ikke var helt innenfor de tyske nasjonalsosialistiske myndighetenes rammer. I Norge ble han nok behandlet noe annerledes fordi han var en nordmann som hadde markert seg i den store verden. Hans død ble ikke annonsert i Tyskland før i [[1946]]. Etter krigens slutt ble han gradvis gjenoppdaget, og gjennom 1950-åra kom hans popularitet i Tyskland tilbake for fullt. | |||
På sin 70-årsdag 12. desember 1933 ble Munch tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Året etter ble han utnevnt til kommandør av den franske [[Æreslegionen|Æreslegion]]. Han fortalte i etterkant at han ikke våget, som protokollen forventer, å gå på [[Det kongelige slott|Slottet]] og takke for storkorset. Dette fordi da han hadde vært på den franske ambassaden for tilsvarende å takke for Æreslegionen, hadde han fått en mild og vennlig korreks av ambassadøren fordi han hadde kommet til å gestikulere og slenge rundt med esken og den verdifulle medaljen. Han stolte slik ikke på sin evne til å håndtere en slik situasjon med den verdigheten situasjonen krevde. | På sin 70-årsdag 12. desember 1933 ble Munch tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Året etter ble han utnevnt til kommandør av den franske [[Æreslegionen|Æreslegion]]. Han fortalte i etterkant at han ikke våget, som protokollen forventer, å gå på [[Det kongelige slott|Slottet]] og takke for storkorset. Dette fordi da han hadde vært på den franske ambassaden for tilsvarende å takke for Æreslegionen, hadde han fått en mild og vennlig korreks av ambassadøren fordi han hadde kommet til å gestikulere og slenge rundt med esken og den verdifulle medaljen. Han stolte slik ikke på sin evne til å håndtere en slik situasjon med den verdigheten situasjonen krevde. | ||