Edvard Munch: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Edvard Munch (vis kilde)

Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 14:48

4 144 byte lagt til ,  28. aug. 2019
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(37 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:


==Barndom==
==Barndom==
{{thumb|Edvard Munch Gamle Aker kirke OB.01909.jpg|Et av Munchs tidligste bilder (1877), med [[Gamle Aker kirke]] og [[Telthusbakken]] i Kristiania. Han var omkring 14 år gammel da dette ble malt.|[[Oslo Museum]]}}
{{thumb|Edvard Munch Gamle Aker kirke OB.01909.jpg|Et av Munchs tidligste bilder (1877), med [[Gamle Aker kirke]] og [[Telthusbakken]] i Kristiania. Han var rundt fjorten år da han malte dette.|[[Oslo Museum]]}}
Edvard ble født på [[Engelaug Østre]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune|Løten]]. Han var svakelig og ble hjemmedøpt på gården. Allerede noen måneder senere, noe etter at Edvard hadde fått sin kirkedåp den [[15. april]] [[1864]], flyttet familien til [[Oslo|Christiania]], der faren ble stasjonert som som nasjonal korpslege ved Armeens hovedstasjon i Christiania på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] med grad som [[kaptein]]. Han gjorde også tjeneste på [[Gardermoen]]. Familien bodde i et hus i [[Nedre Slottsgate]], nær festningen. Hjemme sleit mora med helsa; hun var [[tuberkulose|tuberkuløs]] og måtte ha hjelp fra sin yngre søster Karen Bjølstad i hjemmet.  
Edvard ble født på [[Engelaug Østre]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune|Løten]]. Han var svakelig og ble hjemmedøpt på gården. Allerede noen måneder senere, noe etter at Edvard hadde fått sin kirkedåp den [[15. april]] [[1864]], flyttet familien til [[Oslo|Christiania]], der faren ble stasjonert som som nasjonal korpslege ved Armeens hovedstasjon i Christiania på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] med grad som [[kaptein]]. Han gjorde også tjeneste på [[Gardermoen]]. Familien bodde i et hus i [[Nedre Slottsgate]] 9, nær festningen. Hjemme sleit mora med helsa; hun var [[tuberkulose|tuberkuløs]] og måtte ha hjelp fra sin yngre søster Karen Bjølstad i hjemmet.  


I [[1868]] flyttet familien til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 30b. Der døde mora Laura Cathrine 29. desember 1868, og Karen Bjølstad tok ansvaret for de fem barna og husholdningen. Hun forble ugift, og avslo ekteskap med Christian Munch, og det at hun bodde sammen med familien uten at de var gift bidro til at denne grenen av Munch-slekta var nokså isolert fra andre grener. Edvard vokste derfor opp i et isolert og ganske fattigslig embetsmannshjem.
I [[1868]] flyttet familien til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 30b. Der døde mora Laura Cathrine 29. desember 1868, og Karen Bjølstad tok ansvaret for de fem barna og husholdningen. Hun forble ugift, og avslo ekteskap med Christian Munch, og det at hun bodde sammen med familien uten at de var gift bidro til at denne grenen av Munch-slekta var nokså isolert fra andre grener. Edvard vokste derfor opp i et isolert og ganske fattigslig embetsmannshjem.


Familien flyttet en del rundt. I [[1875]] havnet de i [[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 7 på [[Grünerløkka]], som da var et arbeiderområde. Faren etablerte privat praksis for å få en ekstrainntekt, for lønnen som korpslege holdt ikke til å brødfø familien. Hans innflytelse på familien ser ut til å ha vært både god og dårlig. Hans religiøse grublerier kunne være dystre, mens han også var en engasjert far som fortalte barna eventyr og historier.
Familien flyttet i 1875 til leiligheter som var rå og trekkfulle rundt på [[Grünerløkka]], som da var et arbeiderområde. Først bodde de i [[Thorvald Meyers gate]] 48, deretter til [[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 7, hvor faren etablerte privat praksis for å få en ekstrainntekt, for lønnen som korpslege holdt ikke til å brødfø familien. Hans innflytelse på familien ser ut til å ha vært både god og dårlig. Hans religiøse grublerier kunne være dystre, mens han også var en engasjert far som fortalte barna eventyr og historier.


I [[1877]] rammet tuberkulosen igjen familien, da søsteren [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)|Johanne Sophie]] døde 7. november bare femten år gammel. Moras og søsterens død ble et viktig motiv i Edvard Munchs senere kunst.  
I [[1877]] rammet tuberkulosen igjen familien, da søsteren [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)|Johanne Sophie]] døde 7. november bare femten år gammel. Moras og søsterens død ble et viktig motiv i Edvard Munchs senere kunst.  


Skolegang ble det dårlig med for unge Edvard, for hans dårlige helse førte til stadige avbrudd. Tanken var at han som eldste sønn skulle blitt lege som faren, slik det ofte var, men han var ikke i stand til å begynne slike studier. I stedet var det broren Andreas som begynte på legestudier. Subsidiært ville faren at han skulle bli ingeniør, og i [[1879]] begynte Edvard å studere til arkitekt på [[Kristiania tekniske skole]] som da holdt til i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8b, men allerede i november [[1880]] hoppet han av studiene for å bli maler. Hans hadde tidlig begynt å tegne og male akvareller, og i løpet av den korte studietiden hadde han begynt å male studier og tegne skisser med motiver fra Christiania.
Skolegang ble det dårlig med for unge Edvard, for hans dårlige helse førte til stadige avbrudd. Tanken var at han som eldste sønn skulle blitt lege som faren, slik det ofte var, men han var ikke i stand til å begynne slike studier. I stedet var det broren Andreas som begynte på legestudier. Subsidiært ville faren at han skulle bli ingeniør, og i [[1879]] begynte Edvard å studere til arkitekt på [[Kristiania tekniske skole]] som da holdt til i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8b, men allerede i november [[1880]] hoppet han av studiene for å bli maler. Hans hadde tidlig begynt å tegne og male akvareller, og i løpet av den korte studietiden hadde han begynt å male studier og tegne skisser med motiver fra Christiania.
I 1882 flyttet de til en større leilighet i et penere hus på [[Olaf Ryes plass (Oslo)|Olaf Ryes plass]], hvor de bodde over et apotek, noe som var hensiktsmessig for farens forsøk på en privat praksis ved siden av gjerningen som militærlege.


I 1885 flyttet familien til en leilighet i andre etasje i [[Schous plass]] nr. 1, hvor Munch også bodde fram til han fikk utenlandsstipendet og reiste til Paris i oktober 1889. Samme høst flyttet også resten av familien til en villa på [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] ved [[Ljan]] utenfor byen, hvor faren døde allerede i slutten av november samme høst.
I 1885 flyttet familien til en leilighet i andre etasje i [[Schous plass]] nr. 1, hvor Munch også bodde fram til han fikk utenlandsstipendet og reiste til Paris i oktober 1889. Samme høst flyttet også resten av familien til en villa på [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] ved [[Ljan]] utenfor byen, hvor faren døde allerede i slutten av november samme høst.
Linje 35: Linje 37:
I kunstnerkretser gjenkjente man svært raskt en helt spesiell begavelse hos Edvard Munch. Hans valg om å ikke prioritere kunstnerutdanning var inspirert av Frits Thaulow, som talte varmt for selvstudier og gjensidig veiledning. Han meldte seg like fullt inn på [[Den kgl. Tegneskole]], først i frihåndsklassen og så raskt over i modellklassen.  
I kunstnerkretser gjenkjente man svært raskt en helt spesiell begavelse hos Edvard Munch. Hans valg om å ikke prioritere kunstnerutdanning var inspirert av Frits Thaulow, som talte varmt for selvstudier og gjensidig veiledning. Han meldte seg like fullt inn på [[Den kgl. Tegneskole]], først i frihåndsklassen og så raskt over i modellklassen.  


Sammen med flere jevnaldrende kunstnere fikk Munch atelier noen måneder vinteren 1882–1883 på loftet i «[[Centralgården (Oslo)|Pultosten]]», [[Morgenbladet]]s gård i [[Lille Grensen]] 7 nær [[Stortinget]]. I tillegg til de unge malerne kom også [[Christian Krogh (maler)|Christian Krogh]] ofte innom og korrigerte og ga veiledning, og som figurmaler regnes Munch gjerne som Krohgs elev. Selv mente han at han påvirket Krohg like mye som omvendt. Modellene som ble brukt ble ofte hentet rett inn fra gata.
Sammen med flere jevnaldrende kunstnere fikk Munch atelier noen måneder vinteren 1882–1883 på loftet i «[[Centralgården (Oslo)|Centralgården]]» på [[Stortingsplass]], og som senere ble etter en ombygging ble [[Morgenbladet]]s gård nær [[Stortinget]]. I tillegg til de unge malerne kom også [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] ofte innom og korrigerte og ga veiledning, og som figurmaler regnes Munch gjerne som Krohgs elev. Selv mente han at han påvirket Krohg like mye som omvendt. Modellene som ble brukt ble ofte hentet rett inn fra gata.


Sitt første salg gjorde Munch i [[1882]], da han solgte to malerier på auksjon for 21 kroner stykket. Året etter deltok han på [[Industri- og Kunstutstillingen]] i Kristiania med et studiehode, og debuterte på [[Høstutstillingen]] med maleriet «På morgenkvisten» (1883).  
Sitt første salg gjorde Munch i [[1882]], da han solgte to malerier på auksjon for 21 kroner stykket. Året etter deltok han på [[Industri- og Kunstutstillingen]] i Kristiania med et studiehode, og debuterte på [[Høstutstillingen]] med maleriet «På morgenkvisten» (1883).


=== «Morgen» (1884) ===
=== «Morgen» (1884) ===
{{thumb|Munch Morgen.jpg|Den 20 år gamle Munch malte bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884) mens han var på Modum.|Maleri av Edvard Munch|1884}}
{{thumb|Munch Morgen.jpg|Den 20 år gamle Munch malte bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884) mens han var på Modum.|Maleri av Edvard Munch|1884}}
{{Utdypende artikkel|Morgen (Munch)}}
{{Utdypende artikkel|Morgen (Munch)}}
I 1883-1884 deltok han på Thaulows såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere andre yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Karl Jensen-Hjell]] og [[Jørgen Sørensen]] utviklet sitt naturalistiske uttrykk.
I 1883-1884 deltok han på Thaulows såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere andre yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Karl Jensen-Hjell]], [[Halfdan Strøm]] og [[Jørgen Sørensen]] utviklet sitt naturalistiske uttrykk.


I tiden på Modum malte han bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884), også kalt «Pike på sengekanten» som ble et av hans hovedverk fra denne tiden. Modell var den 16 år gamle Thora Emilie Dahlen (1868-1941) fra Greteplassen ved Haugfoss, som var medhjelper på Madame Reiffs pensjonat på Haugfoss hvor kunstnerne bodde. Madame Reiff hadde tjenestegjort hos statsminister [[Frederik Stang]], noe som borget for kvalitet, og hennes pensjonat lå i [[Modum Blaafarveværk]]s byggmestergård på Haugfoss. Munch klarte ikke å forlate Modum før bildet var ferdigstilt.
I tiden på Modum malte han bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884), også kalt «Pike på sengekanten» som ble et av hans hovedverk fra denne tiden. Modell var den 16 år gamle Thora Emilie Dahlen (1868-1941) fra Greteplassen ved Haugfoss, som var medhjelper på Madame Reiffs pensjonat på Haugfoss hvor kunstnerne bodde. Det særegne med bildet er Munchs behandling av lysets overordnede betydning.
 
Madame Reiff som drev pensjonatet hadde tjenestegjort hos statsminister [[Frederik Stang]], noe som borget for kvalitet, og hennes pensjonat lå i [[Modum Blaafarveværk]]s byggmestergård på Haugfoss. Munch klarte ikke å forlate Modum før bildet var ferdigstilt.
 
Munch var med dette bildet representert på [[Høstutstillingen]] i 1884. Etter at han på den internasjonale utstillingen i København i 1888 hadde framstått som svært eksperimentell, så han seg nødt til å la seg representere på verdensutstillingen i Paris med dette bildet som ikke var så provoserende som mye av det han hadde laget på den tiden,


=== Stipender ===
=== Stipender ===
Linje 53: Linje 59:
=== Milly Thaulow ===
=== Milly Thaulow ===
{{thumb|Milly Ihlen.jpg|[[Milly Bergh|Milly Thaulow]]|[[Frederik Johannes Gottfried Klem]]/[[Oslo Museum]]|1880-1890}}
{{thumb|Milly Ihlen.jpg|[[Milly Bergh|Milly Thaulow]]|[[Frederik Johannes Gottfried Klem]]/[[Oslo Museum]]|1880-1890}}
{{Utdypende artikkel|Milly Bergh}}
Sommeren og høsten 1885 har han et forhold til den gifte og nesten fire år eldre [[Milly Bergh|«Milly» Thaulow]], som er hans første store kjærlighet. Milly Thaulow var kjent som en stor flørt, og Munchs forhold til henne var fra hans side intenst, men også preget av skam og skjensel, samtidig også av sterk lengsel, også lenge etter at forholdet var over. Han skammet seg over at han aldri våget å fortelle faren om forholdet, noe som ville ha opprørt faren i svært stor grad.
Sommeren og høsten 1885 har han et forhold til den gifte og nesten fire år eldre [[Milly Bergh|«Milly» Thaulow]], som er hans første store kjærlighet. Milly Thaulow var kjent som en stor flørt, og Munchs forhold til henne var fra hans side intenst, men også preget av skam og skjensel, samtidig også av sterk lengsel, også lenge etter at forholdet var over. Han skammet seg over at han aldri våget å fortelle faren om forholdet, noe som ville ha opprørt faren i svært stor grad.


Linje 75: Linje 82:
=== Ekteparet Nørregaard ===
=== Ekteparet Nørregaard ===
{{thumb|Aase Carlsen.jpg|Aase Nørregaard|[[Olaf Marman Madsen]]/[[Oslo Museum]]|1890}}
{{thumb|Aase Carlsen.jpg|Aase Nørregaard|[[Olaf Marman Madsen]]/[[Oslo Museum]]|1890}}
{{Utdypende artikkel|Aase Nørregaard|Harald Nørregaard}}
Den 18 år gamle [[Aase Nørregaard|Aasta Carlsen]] fra [[Fredrikshald]] begynte i 1887 på [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania og fikk der sin første formelle kunstutdannelse under Wilhelm Holter fram til 1889. Hun var også elev av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]], [[Harriet Backer]] og Edvard Munch. Hun ble på denne tiden en del av den samme kretsen som Munch, som fortsatt var preget av sine dårlige erfaringer med forholdet til Milly Thaulow tre år tidligere. De hadde et nært og fortrolig forhold, men hun avslo vennlig hans tilnærminger.  
Den 18 år gamle [[Aase Nørregaard|Aasta Carlsen]] fra [[Fredrikshald]] begynte i 1887 på [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania og fikk der sin første formelle kunstutdannelse under Wilhelm Holter fram til 1889. Hun var også elev av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]], [[Harriet Backer]] og Edvard Munch. Hun ble på denne tiden en del av den samme kretsen som Munch, som fortsatt var preget av sine dårlige erfaringer med forholdet til Milly Thaulow tre år tidligere. De hadde et nært og fortrolig forhold, men hun avslo vennlig hans tilnærminger.  


Linje 83: Linje 91:
Nørregaard fortsatte som Munchs advokat og støttet ham som venn i vanskelige kriser, også etter ektefelles Aases tidlige død av lungebetennelse i 1908, noe som var et stort tap for Munch. Blant annet besøkte han Munch i København etter Munchs sammenbrudd.  
Nørregaard fortsatte som Munchs advokat og støttet ham som venn i vanskelige kriser, også etter ektefelles Aases tidlige død av lungebetennelse i 1908, noe som var et stort tap for Munch. Blant annet besøkte han Munch i København etter Munchs sammenbrudd.  


Munch malte flere bilder av ekteparet, både sammen og hver for seg, blant annet portrettet «Aase Nørregaard» og dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard», bilder som ektemannen Harald donerte til [[Nasjonalgalleriet]] i 1935. I tillegg kan hun identifiseres i flere av andre bilder, som den sentrale kvinnen i front som ser mot kunstneren i maleriet «På broen» (1903).
Munch malte flere bilder av ekteparet, både sammen og hver for seg, blant annet portrettet «Aase Nørregaard» og dobbeltportrettet «Aase og Harald Nørregaard», bilder som ektemannen Harald donerte til [[Nasjonalgalleriet]] i 1935. I tillegg kan hun identifiseres i flere av andre bilder, som den sentrale kvinnen i front som ser mot kunstneren i ulike versjoner av  maleriet «Damene på broen» (1902-1903) og i «På broen» (1903).


I deres hjem hang flere av Munchs bilder, blant andre «[[Det syke barn (Munch)|Det syke barn]]» og «Madonna».
I deres hjem hang flere av Munchs bilder, blant andre «[[Det syke barn (Munch)|Det syke barn]]» og «Madonna».
Linje 123: Linje 131:
{{thumb|Munch Pikene på broen.jpg|Munchs «Pikene på broen» (ca. 1901), med motiv fra [[Åsgårdstrand]]. Kiøsterudgården ses i bakgrunnen. |[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
{{thumb|Munch Pikene på broen.jpg|Munchs «Pikene på broen» (ca. 1901), med motiv fra [[Åsgårdstrand]]. Kiøsterudgården ses i bakgrunnen. |[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
{{thumb|Motiv Munch Pikene på broen Åsgårdstrand.jpg|Stedet i Åsgårdstrand hvor Munch fant motivet til «Pikene på broen», samt «På broen» (1903) og ulike versjoner av «Damene på broen.» (1902-1903).|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{thumb|Motiv Munch Pikene på broen Åsgårdstrand.jpg|Stedet i Åsgårdstrand hvor Munch fant motivet til «Pikene på broen», samt «På broen» (1903) og ulike versjoner av «Damene på broen.» (1902-1903).|Stig Rune Pedersen|2012}}
Munch innledet en ny periode i sitt livsverk rundt århundreskiftet. Han lagde da flere vakre landskapsmotiver, med motiver fra blant annet [[Edvard Munch på Nordstrand|Nordstrandområdet]] og det kjente «[[Pikene på broen i Åsgårdstrand (Munch)|Pikene på broen]]» fra [[Åsgårdstrand]], hvor han nå var hver sommer etter å ha fått sitt eget, lille hus. Munch benyttet det samme motivet fra broen i Åsgårdstrand i bildene «På broen» (1903) og ulike versjoner av «Damene på broen» (1902-1903), hvor også [[Aase Nørregaard]] er brukt som modell.
Munch innledet en ny periode i sitt livsverk rundt århundreskiftet. Han lagde da flere vakre landskapsmotiver, med motiver fra blant annet [[Edvard Munch på Nordstrand|Nordstrandområdet]] og det kjente «[[Pikene på broen i Åsgårdstrand (Munch)|Pikene på broen]]» fra [[Åsgårdstrand]], hvor han nå var hver sommer etter å ha fått sitt eget, lille hus. Munch benyttet det samme motivet fra broen i Åsgårdstrand i bildene «På broen» (1903) og ulike versjoner av «Damene på broen» (1902-1903), hvor også [[Aase Nørregaard]] er brukt som modell.  


=== Tulla Larsen ===
=== Tulla Larsen ===
{{Utdypende artikkel|Mathilde Larsen (1869-1942)}}
I [[1902]] hadde han en stor utstilling i Tyskland, og ble tatt svært godt imot. Samme høst prøvde han seg igjen hos Blomqvist i Kristiania, men denne gang ble utstillingen lite besøkt. Selv mente han at det skyldte hevn fra [[Mathilde Larsen (1869-1942)|Mathilde «Tulla» Larsen]], en viljesterk og formuende datter av den velstående vingrossisten Peter Andreas Larsen, og som Munch hadde hatt et intenst og stormfullt forhold til helt siden høsten 1898, et forhold som kan beskrives som sykdomsfremkallende for dem begge, preget av sjalusi, kjærlighetssorg, paranoia, rastløshet, lange reisefravær og alkoholmisbruk.  
I [[1902]] hadde han en stor utstilling i Tyskland, og ble tatt svært godt imot. Samme høst prøvde han seg igjen hos Blomqvist i Kristiania, men denne gang ble utstillingen lite besøkt. Selv mente han at det skyldte hevn fra [[Mathilde Larsen (1869-1942)|Mathilde «Tulla» Larsen]], en viljesterk og formuende datter av den velstående vingrossisten Peter Andreas Larsen, og som Munch hadde hatt et intenst og stormfullt forhold til helt siden høsten 1898, et forhold som kan beskrives som sykdomsfremkallende for dem begge, preget av sjalusi, kjærlighetssorg, paranoia, rastløshet, lange reisefravær og alkoholmisbruk.  


Linje 133: Linje 142:


Han laget fra høsten 1905 til 1907 flere versjoner av bildet først kalt «Stilleben/Mordersken», senere «Marats død», en henvisning til drapet på den franske revolusjonslederen Marat som ble drept med kniv mens han satt i badekaret av den 25 år gamle Charlotte Corday. I Munchs bilde ligger en blodig og tilintetgjort mann med Munchs trekk i sengen, mens en naken, rødhåret kvinne kvinne med Tulla Larsens trekk, står ved siden av, vendt med betrakteren. Den siste versjonen ferdigstilles i Warnemünde sommeren 1907 og han legger det han opplevde som Tulla Larsens svik og svindel bak seg, kunstnerisk.
Han laget fra høsten 1905 til 1907 flere versjoner av bildet først kalt «Stilleben/Mordersken», senere «Marats død», en henvisning til drapet på den franske revolusjonslederen Marat som ble drept med kniv mens han satt i badekaret av den 25 år gamle Charlotte Corday. I Munchs bilde ligger en blodig og tilintetgjort mann med Munchs trekk i sengen, mens en naken, rødhåret kvinne kvinne med Tulla Larsens trekk, står ved siden av, vendt med betrakteren. Den siste versjonen ferdigstilles i Warnemünde sommeren 1907 og han legger det han opplevde som Tulla Larsens svik og svindel bak seg, kunstnerisk.
=== Ingse Vibe ===
{{Utdypende artikkel|Ingeborg Marjory Vibe (1882–1945)}}
Han ble her også kjent med familien [[Vibe]] som leide sommerhus i nærheten, særlig ekteparet [[Isabella Vibe (1870–1937)|Isabella «Lolly» Vibe]] og skolemannen [[Sigurd Høst (1866–1939)|Sigurd Høst]], som Munch kjente fra før og hadde et vennskap med livet ut. Munch brukte den yngste søsteren [[Ingeborg Marjory Vibe (1882–1945)|«Ingse» Vibe]] (1882-1945) som modell til ulike arbeider hvor hun kan gjenkjennes, særlig fra årene 1902 til 1907. Særlig identifisert er hun på et større oljemaleri, et portrett ved porten fra 1903 og et litografi fra samme år som i dag er i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]. Munch kalte henne «Ingstad», slik han ofte ga modellene sine egne navn.
De beholdt et vennskap og kontakt livet ut, og Munch solgte aldri bildet av henne ved porten. Ingse Vibers ektemann fra 1912, [[Johann Heinrich Anton Müller (1886–1924)|«Heini» Müller]] gjorde flere forsøk på å kjøpe det, og skrev til ham: «Kan De ikke nå selge meg portrettet av Ingse med stor hatt hvor hun står lenet over grinden? De skal få 50 000 for det.» Men Munch skal ha svart: «Noen venner må jeg også ha på veggen.»
Blant noen notater fra desember 1943 fra Munch går det fram at han skal sende henne «en juleglæde» til jul. De hadde altså en kontakt til det siste, da han døde i januar det følgende året.


=== Tyskland ===
=== Tyskland ===
Linje 226: Linje 243:
{{thumb|Edvard Munch lit de parade 8446399523 907ae29d52 k.jpg|Edvard Munch på ''lit-de-parade'' på Ekely januar 1944.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Edvard Munch lit de parade 8446399523 907ae29d52 k.jpg|Edvard Munch på ''lit-de-parade'' på Ekely januar 1944.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Edvard Munch gravminne.jpg|Munchs gravminne i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}}}
{{thumb|Edvard Munch gravminne.jpg|Munchs gravminne i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}}}
Munchs malerier begynte på dette tidspunkt å oppnå svært høye priser. Han opplevde også at en del av hans kunst ble stemplet som ''entartet'', «degenerert», etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i [[1933]] og den ensrettingen av kulturlivet som deretter fulgte. Av denne grunn ble 82 av bildene hans fjernet fra gallerier, og mange ble tilbudt utenlandske kjøpere. Av disse har 71 havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av dem, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref>. På en utstilling om såkalt «degenerert kunst» i München ble ingen av hans bilder tatt med. På en lignende utstilling i [[Oslo]] i [[1942]], ''[[Kunst og ukunst]]'', var noen av bildene hans med, men nå som eksempler på god kunst. Dette var bilder som nok ikke ville ha vakt den største forargrelse i Tyskland, men som nok heller ikke var helt innenfor de tyske nasjonalsosialistiske myndighetenes rammer. I Norge ble han nok behandlet noe annerledes fordi han var en nordmann som hadde markert seg i den store verden. Hans død ble ikke annonsert i Tyskland før i [[1946]]. Etter krigens slutt ble han gradvis gjenoppdaget, og gjennom 1950-åra kom hans popularitet i Tyskland tilbake for fullt.
Munchs malerier begynte på dette tidspunkt å oppnå svært høye priser. Han opplevde også at en del av hans kunst, som de øvrige ekspresjonistene, ble stemplet som ''entartet'', «degenerert», etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i [[1933]] og den ensrettingen av kulturlivet som deretter fulgte. Av denne grunn ble 82 av bildene hans fjernet fra gallerier, og mange ble tilbudt utenlandske kjøpere. Av disse har 71 havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av dem, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref>.  
 
På en utstilling om såkalt «degenerert kunst» i München ble ingen av hans bilder tatt med. På en lignende utstilling på [[Nasjonalgalleriet]] i [[Oslo]] i regi av direktør og billedkunstner [[Søren Onsager]] i [[1942]], ''[[Kunst og ukunst]]'', var noen av bildene hans med, men nå som eksempler på god kunst. Dette var bilder som nok ikke ville ha vakt den største forargrelse i Tyskland, men som nok heller ikke var helt innenfor de tyske nasjonalsosialistiske myndighetenes rammer. I Norge ble han nok behandlet noe annerledes fordi han var en nordmann som hadde markert seg i den store verden. Hans død ble ikke annonsert i Tyskland før i [[1946]]. Etter krigens slutt ble han gradvis gjenoppdaget, og gjennom 1950-åra kom hans popularitet i Tyskland tilbake for fullt.


På sin 70-årsdag 12. desember 1933 ble Munch tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Året etter ble han utnevnt til kommandør av den franske [[Æreslegionen|Æreslegion]]. Han fortalte i etterkant at han ikke våget, som protokollen forventer, å gå på [[Det kongelige slott|Slottet]] og takke for storkorset. Dette fordi da han hadde vært på den franske ambassaden for tilsvarende å takke for Æreslegionen, hadde han fått en mild og vennlig korreks av ambassadøren fordi han hadde kommet til å gestikulere og slenge rundt med esken og den verdifulle medaljen. Han stolte slik ikke på sin evne til å håndtere en slik situasjon med den verdigheten situasjonen krevde.
På sin 70-årsdag 12. desember 1933 ble Munch tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Året etter ble han utnevnt til kommandør av den franske [[Æreslegionen|Æreslegion]]. Han fortalte i etterkant at han ikke våget, som protokollen forventer, å gå på [[Det kongelige slott|Slottet]] og takke for storkorset. Dette fordi da han hadde vært på den franske ambassaden for tilsvarende å takke for Æreslegionen, hadde han fått en mild og vennlig korreks av ambassadøren fordi han hadde kommet til å gestikulere og slenge rundt med esken og den verdifulle medaljen. Han stolte slik ikke på sin evne til å håndtere en slik situasjon med den verdigheten situasjonen krevde.
Linje 272: Linje 291:


===Åsgårdstrand===
===Åsgårdstrand===
{{thumb høyre|Åsgårdstrand Munch-Huset.jpg|Munchs hus i Åsgårdstrand.}}
{{thumb|Åsgårdstrand Munch-Huset.jpg|Munchs hus i Åsgårdstrand.}}
[[Munchs hus]] i Åsgårdstrand ble testamentert til søsteren Inger, som solgte det til [[Åsgårdstrand kommune]]. Det eies etter kommunesammenslåing i dag av [[Horten kommune]], og er et museum over Munchs kunst og hans virke i Åsgårdstrand.
[[Munchs hus]] i Åsgårdstrand ble testamentert til søsteren Inger, som solgte det til [[Åsgårdstrand kommune]]. Det eies etter kommunesammenslåing i dag av [[Horten kommune]], og er et museum over Munchs kunst og hans virke i Åsgårdstrand.


Husets adresse er nå [[Edvard Munchs gate (Åsgårdstrand)|Edvard Munchs gate]] 25.
Husets adresse er nå [[Edvard Munchs gate (Åsgårdstrand)|Edvard Munchs gate]] 25.
===Bergen===
Kjøpmann og kunstsamler [[Rasmus Meyer (1858–1916)|Rasmus Meyer]] (1858–1916) i [[Bergen]] var tidlig ute med å samling på Munchs kunst, og hadde verker fra alle Munchs perioder, tilsammen 100 papirverk og 50 malerier. Dette er den tredje største samlingen av Munchs arbeider, etter Munchmuseet og Nasjonalgalleriet.
Ved Meyers død ble samlingen donert til [[Bergen kommune]] og dannet grunnlaget for [[Rasmus Meyers samlinger]] som  i 1924 fikk en egen bygning ved Lille Lungegårdsvann, arkitekt [[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Landmark]] (1885–1970).
Av Munchs kunst inneholder denne samlingen blant andre «Sjalusi», «Melankoli», «Kvinnen i tre stadier» og «Aften på Karl Johan».


===Andre steder===
===Andre steder===
Linje 305: Linje 331:


==Galleri==
==Galleri==
<gallery>
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Munch Andreas leser.png|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 7.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
Fil:Munch Andreas leser.png|«[[Peter Andreas Munch (1865–1895)|Andreas]] leser» (1882-1883), malt hjemme i [[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 7.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline|[[Munchmuseet]]}}
Fil:Munch Karl Jensen-Hjell.jpg|«[[Karl Jensen-Hjell]]» (1885){{byline|[[Munchmuseet]]}}
Fil:Tulla Larsen 1898.jpg|«[[Mathilde Larsen (1869-1942)|Tulla Larsen]]» (1898){{byline|[[Munchmuseet]]}}
Fil:Tulla Larsen 1898.jpg|«[[Mathilde Larsen (1869-1942)|Tulla Larsen]]» (1898){{byline|[[Munchmuseet]]}}
Fil:Munch Aase og Harald Nørregaard.png|«Aase og Harald Nørregaard» (1899){{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
Fil:Munch Aase og Harald Nørregaard.png|«Aase og Harald Nørregaard» (1899){{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
Fil:Munch Damene på broen Bergen Kunstmuseum.JPG|«Damene på broen» (1902), modell for kvinnen i forkant er [[Aase Nørregaard]].{{Byline|Bergen Kunstmuseum}}
Fil:Munch Damene på broen Bergen Kunstmuseum.JPG|«Damene på broen» (1902), modell for kvinnen i forkant er [[Aase Nørregaard]].{{Byline|[[Rasmus Meyers samlinger]]/Bergen kunstmuseum}}
Fil:Munch Ingse Vibe litografi 1903.png|«Ingse Vibe» (1903){{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
Fil:Munch Ingse Vibe ved porten 1903.jpg|Ingse Vibe ved porten (1903){{byline|[[Munchmuseet]]}}
Fil:Munch Gate i Kragerø.jpg|«Gate i Kragerø» (1913){{byline|Munch i Kragerø}}
Fil:Munch Gate i Kragerø.jpg|«Gate i Kragerø» (1913){{byline|Munch i Kragerø}}
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00092 NB MIT FNR 22946.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00092 NB MIT FNR 22946.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00094 NB MIT FNR 22948.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00094 NB MIT FNR 22948.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00095 NB MIT FNR 22945.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00095 NB MIT FNR 22945.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Munch British Museum 2019.JPG|Utstilling med trykk og litografier av Munch på British Museum i London i 2019.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>


Linje 329: Linje 358:
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-i-Oslo/Norges-dokumentarv-Statsarkivet-i-Oslo/Edvards-Munchs-testamente-og-doedsbo Edvard Munchs testamente og dødsbo] på Arkivverkets hjemmeside
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-i-Oslo/Norges-dokumentarv-Statsarkivet-i-Oslo/Edvards-Munchs-testamente-og-doedsbo Edvard Munchs testamente og dødsbo] på Arkivverkets hjemmeside
* [https://munchmuseet.no/munch Biografi på Munchmuseets sider]
* [https://munchmuseet.no/munch Biografi på Munchmuseets sider]
* Nils Vibe: «Ingse Vibe - Munchs modell, skuespiller og grossererfrue» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr 1/2019, side 39-54, ISBN 978-82-923292-72-7.
* [http://www.munchikragerø.no/ Munch i Kragerø]
* [http://www.munchikragerø.no/ Munch i Kragerø]
* [https://www.visitnorway.no/aktiviteter-og-attraksjoner/kultur-attraksjoner/edvard-munch/munch-og-kvinnene/ Munch og kvinnene], Visit Norway
* Stenseth, Bodil: ''Modellen'', særlig om Birgit Olsen/Prestøe første møte med Munch, side 26-37, Aschehoug, Oslo 1988, ISBN 820-31-5871-4 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012062505025|side=27}}
* Stenseth, Bodil: ''Modellen'', særlig om Birgit Olsen/Prestøe første møte med Munch, side 26-37, Aschehoug, Oslo 1988, ISBN 820-31-5871-4 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012062505025|side=27}}
* Wahl, Volker: [http://www.oslo.diplo.de/contentblob/2768454/Daten/856981/61_DownloadDatei.pdf Modernismens begynnelse - Edvard Munch og Tyskland] på Den tyske ambassades hjemmeside (pdf)
* Wahl, Volker: [http://www.oslo.diplo.de/contentblob/2768454/Daten/856981/61_DownloadDatei.pdf Modernismens begynnelse - Edvard Munch og Tyskland] på Den tyske ambassades hjemmeside (pdf)
Linje 345: Linje 376:
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Løten kommune]]
[[Kategori:Løten kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
94 804

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1175228...1309206»

Navigasjonsmeny