Skribenter
94 698
redigeringer
Edvard Munch: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Barndom== | ==Barndom== | ||
{{thumb|Edvard Munch Gamle Aker kirke OB.01909.jpg|Et av Munchs tidligste bilder (1877), med [[Gamle Aker kirke]] og [[Telthusbakken]] i Kristiania. Han var | {{thumb|Edvard Munch Gamle Aker kirke OB.01909.jpg|Et av Munchs tidligste bilder (1877), med [[Gamle Aker kirke]] og [[Telthusbakken]] i Kristiania. Han var rundt fjorten år da han malte dette.|[[Oslo Museum]]}} | ||
Edvard ble født på [[Engelaug Østre]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune|Løten]]. Han var svakelig og ble hjemmedøpt på gården. Allerede noen måneder senere, noe etter at Edvard hadde fått sin kirkedåp den [[15. april]] [[1864]], flyttet familien til [[Oslo|Christiania]], der faren ble stasjonert som som nasjonal korpslege ved Armeens hovedstasjon i Christiania på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] med grad som [[kaptein]]. Han gjorde også tjeneste på [[Gardermoen]]. Familien bodde i et hus i [[Nedre Slottsgate]], nær festningen. Hjemme sleit mora med helsa; hun var [[tuberkulose|tuberkuløs]] og måtte ha hjelp fra sin yngre søster Karen Bjølstad i hjemmet. | Edvard ble født på [[Engelaug Østre]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune|Løten]]. Han var svakelig og ble hjemmedøpt på gården. Allerede noen måneder senere, noe etter at Edvard hadde fått sin kirkedåp den [[15. april]] [[1864]], flyttet familien til [[Oslo|Christiania]], der faren ble stasjonert som som nasjonal korpslege ved Armeens hovedstasjon i Christiania på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] med grad som [[kaptein]]. Han gjorde også tjeneste på [[Gardermoen]]. Familien bodde i et hus i [[Nedre Slottsgate]] 9, nær festningen. Hjemme sleit mora med helsa; hun var [[tuberkulose|tuberkuløs]] og måtte ha hjelp fra sin yngre søster Karen Bjølstad i hjemmet. | ||
I [[1868]] flyttet familien til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 30b. Der døde mora Laura Cathrine 29. desember 1868, og Karen Bjølstad tok ansvaret for de fem barna og husholdningen. Hun forble ugift, og avslo ekteskap med Christian Munch, og det at hun bodde sammen med familien uten at de var gift bidro til at denne grenen av Munch-slekta var nokså isolert fra andre grener. Edvard vokste derfor opp i et isolert og ganske fattigslig embetsmannshjem. | I [[1868]] flyttet familien til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 30b. Der døde mora Laura Cathrine 29. desember 1868, og Karen Bjølstad tok ansvaret for de fem barna og husholdningen. Hun forble ugift, og avslo ekteskap med Christian Munch, og det at hun bodde sammen med familien uten at de var gift bidro til at denne grenen av Munch-slekta var nokså isolert fra andre grener. Edvard vokste derfor opp i et isolert og ganske fattigslig embetsmannshjem. | ||
Familien flyttet | Familien flyttet i 1875 til leiligheter som var rå og trekkfulle rundt på [[Grünerløkka]], som da var et arbeiderområde. Først bodde de i [[Thorvald Meyers gate]] 48, deretter til [[Fossveien (Oslo)|Fossveien]] 7, hvor faren etablerte privat praksis for å få en ekstrainntekt, for lønnen som korpslege holdt ikke til å brødfø familien. Hans innflytelse på familien ser ut til å ha vært både god og dårlig. Hans religiøse grublerier kunne være dystre, mens han også var en engasjert far som fortalte barna eventyr og historier. | ||
I [[1877]] rammet tuberkulosen igjen familien, da søsteren [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)|Johanne Sophie]] døde 7. november bare femten år gammel. Moras og søsterens død ble et viktig motiv i Edvard Munchs senere kunst. | I [[1877]] rammet tuberkulosen igjen familien, da søsteren [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)|Johanne Sophie]] døde 7. november bare femten år gammel. Moras og søsterens død ble et viktig motiv i Edvard Munchs senere kunst. | ||
Skolegang ble det dårlig med for unge Edvard, for hans dårlige helse førte til stadige avbrudd. Tanken var at han som eldste sønn skulle blitt lege som faren, slik det ofte var, men han var ikke i stand til å begynne slike studier. I stedet var det broren Andreas som begynte på legestudier. Subsidiært ville faren at han skulle bli ingeniør, og i [[1879]] begynte Edvard å studere til arkitekt på [[Kristiania tekniske skole]] som da holdt til i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8b, men allerede i november [[1880]] hoppet han av studiene for å bli maler. Hans hadde tidlig begynt å tegne og male akvareller, og i løpet av den korte studietiden hadde han begynt å male studier og tegne skisser med motiver fra Christiania. | Skolegang ble det dårlig med for unge Edvard, for hans dårlige helse førte til stadige avbrudd. Tanken var at han som eldste sønn skulle blitt lege som faren, slik det ofte var, men han var ikke i stand til å begynne slike studier. I stedet var det broren Andreas som begynte på legestudier. Subsidiært ville faren at han skulle bli ingeniør, og i [[1879]] begynte Edvard å studere til arkitekt på [[Kristiania tekniske skole]] som da holdt til i [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8b, men allerede i november [[1880]] hoppet han av studiene for å bli maler. Hans hadde tidlig begynt å tegne og male akvareller, og i løpet av den korte studietiden hadde han begynt å male studier og tegne skisser med motiver fra Christiania. | ||
I 1882 flyttet de til en større leilighet i et penere hus på [[Olaf Ryes plass (Oslo)|Olaf Ryes plass]], hvor de bodde over et apotek, noe som var hensiktsmessig for farens forsøk på en privat praksis ved siden av gjerningen som militærlege. | |||
I 1885 flyttet familien til en leilighet i andre etasje i [[Schous plass]] nr. 1, hvor Munch også bodde fram til han fikk utenlandsstipendet og reiste til Paris i oktober 1889. Samme høst flyttet også resten av familien til en villa på [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] ved [[Ljan]] utenfor byen, hvor faren døde allerede i slutten av november samme høst. | I 1885 flyttet familien til en leilighet i andre etasje i [[Schous plass]] nr. 1, hvor Munch også bodde fram til han fikk utenlandsstipendet og reiste til Paris i oktober 1889. Samme høst flyttet også resten av familien til en villa på [[Hauketo (strøk)|Hauketo]] ved [[Ljan]] utenfor byen, hvor faren døde allerede i slutten av november samme høst. | ||
| Linje 44: | Linje 46: | ||
I 1883-1884 deltok han på Thaulows såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere andre yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Karl Jensen-Hjell]], [[Halfdan Strøm]] og [[Jørgen Sørensen]] utviklet sitt naturalistiske uttrykk. | I 1883-1884 deltok han på Thaulows såkalte «Friluftsakademiet» ved [[Haugfoss|Haugfossen]] i [[Simoa]] i [[Modum kommune]], hvor han sammen med flere andre yngre kunstnere, deriblant [[Kalle Løchen]], [[Gustav Wentzel]], [[Karl Jensen-Hjell]], [[Halfdan Strøm]] og [[Jørgen Sørensen]] utviklet sitt naturalistiske uttrykk. | ||
I tiden på Modum malte han bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884), også kalt «Pike på sengekanten» som ble et av hans hovedverk fra denne tiden. Modell var den 16 år gamle Thora Emilie Dahlen (1868-1941) fra Greteplassen ved Haugfoss, som var medhjelper på Madame Reiffs pensjonat på Haugfoss hvor kunstnerne bodde. Madame Reiff hadde tjenestegjort hos statsminister [[Frederik Stang]], noe som borget for kvalitet, og hennes pensjonat lå i [[Modum Blaafarveværk]]s byggmestergård på Haugfoss. Munch klarte ikke å forlate Modum før bildet var ferdigstilt. | I tiden på Modum malte han bildet «[[Morgen (Munch)|Morgen]]» (1884), også kalt «Pike på sengekanten» som ble et av hans hovedverk fra denne tiden. Modell var den 16 år gamle Thora Emilie Dahlen (1868-1941) fra Greteplassen ved Haugfoss, som var medhjelper på Madame Reiffs pensjonat på Haugfoss hvor kunstnerne bodde. Det særegne med bildet er Munchs behandling av lysets overordnede betydning. | ||
Madame Reiff som drev pensjonatet hadde tjenestegjort hos statsminister [[Frederik Stang]], noe som borget for kvalitet, og hennes pensjonat lå i [[Modum Blaafarveværk]]s byggmestergård på Haugfoss. Munch klarte ikke å forlate Modum før bildet var ferdigstilt. | |||
Munch var med dette bildet representert på [[Høstutstillingen]] i 1884. Etter at han på den internasjonale utstillingen i København i 1888 hadde framstått som svært eksperimentell, så han seg nødt til å la seg representere på verdensutstillingen i Paris med dette bildet som ikke var så provoserende som mye av det han hadde laget på den tiden, | |||
=== Stipender === | === Stipender === | ||
| Linje 337: | Linje 343: | ||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00094 NB MIT FNR 22948.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00094 NB MIT FNR 22948.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00095 NB MIT FNR 22945.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Edv. Munch - no-nb digifoto 20160720 00095 NB MIT FNR 22945.jpg|{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Munch British Museum 2019.JPG|Utstilling med trykk og litografier av Munch på British Museum i London i 2019.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 369: | Linje 376: | ||
[[Kategori:Fotografer]] | [[Kategori:Fotografer]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Æreslegionen]] | |||
[[Kategori:Løten kommune]] | [[Kategori:Løten kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||