Edvard Munch: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Edvard Munch Selvportrett. Mellom klokken og sengen.JPG.jpg|Hans siste bilde ''Selvportrett mellom klokken og sengen'' (1940-1943).|[[Munchmuseet]]}}

Munchs malerier begynte på dette tidspunktet og få så høy pris og det meste forsvant fra tyske museer og havnet på markedet. Han opplevde også at en del av hans kunst ble stemplet som ''entartet'', «degenerert» etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i [[1933]] og den ensrettingen som deretter fulgte av samfunnslivet. Av denne grunn ble 82 av bildene hans ble fjernet fra gallerier, og av disse har 71 senere kommet til rette og havnet i Norge gjennom private innkjøp. Det har oppstått diskusjon omkring enkelte av disse, fordi maleriene ble beslagslagt fra forskjellige eiere, blant annet fra jødiske samlere og gallerister<ref>Jf. Kibar, Osman: [http://www.dn.no/arkiv/article40050.ece] i DN 31.12.2002, hentet 2013-01-25</ref>. På en utstilling om såkalt «degenerert kunst» i München ble ingen av hans bilder tatt med. På en lignende utstilling i [[Oslo]] i [[1942]], ''[[Kunst og ukunst]]'', var noen av bildene hans med, men nå som eksempler på god kunst. Dette var bilder som nok ikke ville valgt den største forargrelse i Tyskland, men som nok heller ikke var helt innenfor de tyske nasjonalsosialistiske myndighetenes rammer; her i Norge ble han nok behandlet noe annerledes fordi han var en nordmann som hadde markert seg i den store verden. Hans død ble ikke annonsert i Tyskland før i [[1946]]. Etter krigens slutt ble han gradvis gjenoppdaget, og gjennom 1950-åra kom hans popularitet i Tyskland tilbake for fullt.

På sin 70-årsdag 12. desember 1933 ble Munch tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Året etter ble han utnevnt til kommandør av den franske æreslegion.  

Selv levde han isolert i denne tiden, og deltok sjelden på utstillinger utenfor Norge. Han fortsatte å male inntil det siste; det siste hovedverket er det selvutleverende «Selvportrett mellom klokken og sengen», malt [[1940]]–[[1943]].  

Den tyske [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] skapte også bekymring for Munch med tanke på hans eiendommer og malerier. Bare få dager etter angrepet på Norge [[9. april]] [[1940]] endret han sitt testamentet, angivelig i frykt for at tyskerne skulle beslaglegge Ekely og kanskje tilrane seg maleriene. Det meste av verkene ble testamentert til Oslo kommune, mens noe tilfalt søsteren Inger. Hennes malerisamling ble testamentert til Oslo kommune og overlevert etter hennes død i [[1952]].