322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: <onlyinclude>'''Edvard Munch''' (født 12. desember 1863 på Løten, død 23. januar 1944 i Oslo) var maler og grafiker, og er en av de mest kj...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Løten kommune|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etterhvert omtalt internasjonalt som Norges største kunster.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Edvard Munch selvportrett OB.00587.jpg|Selvportrett av Edvard Munch.}} | ||
'''[[Edvard Munch]]''' (født [[12. desember]] [[1863]] på [[Løten kommune|Løten]], død [[23. januar]] [[1944]] i [[Oslo]]) var maler og grafiker, og er en av de mest kjente norske kunstnere i både inn- og utland. Hans verk var en sentral forutsetning for utviklinga av de ekspresjonistiske strømningene i [[1900-tallet]]s kunst. Han opplevde både suksess og kritikerslakt, og ble etterhvert omtalt internasjonalt som Norges største kunster.</onlyinclude> | |||
==Slekt== | ==Slekt== | ||
| Linje 64: | Linje 65: | ||
I [[1910]] kjøpte han en eiendom i [[Hvitsten]]. Har traff han [[Karen Borgen]] som ble modell for «Alma Mater» i festsalen, og hennes datter [[Ingeborg Kaurin]] som ble Munchs faste modell og tjenestepike. Fra denne tid ble det årlige utstillinger i Kristiania. Hans popularitet økte sterkt blant både kritikere og folk flest. Munch malte i denne perioden på tre eiendommer han hadde: [[Skrubben (Kragerø)|Skrubben]] i Kragerø, [[Nedre Ramme]] i Hvitsten og [[Grimsrød hovedgård]] på [[Jeløya]]. På Jeløya jobbet han med motivene til festsalen i et friluftsatelier. Han fant i [[Moss]] inspirasjon til «Arbeidere på hjemvei» på seilduksfabrikken. | I [[1910]] kjøpte han en eiendom i [[Hvitsten]]. Har traff han [[Karen Borgen]] som ble modell for «Alma Mater» i festsalen, og hennes datter [[Ingeborg Kaurin]] som ble Munchs faste modell og tjenestepike. Fra denne tid ble det årlige utstillinger i Kristiania. Hans popularitet økte sterkt blant både kritikere og folk flest. Munch malte i denne perioden på tre eiendommer han hadde: [[Skrubben (Kragerø)|Skrubben]] i Kragerø, [[Nedre Ramme]] i Hvitsten og [[Grimsrød hovedgård]] på [[Jeløya]]. På Jeløya jobbet han med motivene til festsalen i et friluftsatelier. Han fant i [[Moss]] inspirasjon til «Arbeidere på hjemvei» på seilduksfabrikken. | ||
{{thumb høyre|Edvard Munch gravminne.jpg|Munchs gravminne i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}}} | |||
Det ble i [[1914]] endelig klarhet omkring festsalen. [[Jens Thiis]] skar da gjennom, og med innsamlede midler fikk Munch oppdraget. Det var ferdig i august [[1916]]. Noen måneder tidligere hadde han skaffet seg nok en eiendom, [[Ekely (Skøyen)|Ekely]] på [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]] utenfor Kristiania. På den store eiendommen kunne han finne ny inspirasjon, og også her fortsatte han å utvikle seg som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere, og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller. Hans ry vokste, og o [[1927]] arrangerte [[Nasjonalgalleriet]] en retrospektiv utstilling. I [[1932]] ble det også arrangert en utstilling av nyere tysk maleri, der man hadde Munchs påvirkning på tysk kunst som hovedtema. | Det ble i [[1914]] endelig klarhet omkring festsalen. [[Jens Thiis]] skar da gjennom, og med innsamlede midler fikk Munch oppdraget. Det var ferdig i august [[1916]]. Noen måneder tidligere hadde han skaffet seg nok en eiendom, [[Ekely (Skøyen)|Ekely]] på [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]] utenfor Kristiania. På den store eiendommen kunne han finne ny inspirasjon, og også her fortsatte han å utvikle seg som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere, og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller. Hans ry vokste, og o [[1927]] arrangerte [[Nasjonalgalleriet]] en retrospektiv utstilling. I [[1932]] ble det også arrangert en utstilling av nyere tysk maleri, der man hadde Munchs påvirkning på tysk kunst som hovedtema. | ||
Munchs malerier begynte nå å bli så kostbare at det meste forsvant fra tyske museer og havnet markedet. Selv levde han isolert, og deltok sjelden på utstillinger utenfor Norge. Han fortsatte å male inntil det siste; det siste hovedverket er «Selvportrett mellom klokken og sengen», malt [[1940]]–[[1943]]. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp. | Munchs malerier begynte nå å bli så kostbare at det meste forsvant fra tyske museer og havnet markedet. Selv levde han isolert, og deltok sjelden på utstillinger utenfor Norge. Han fortsatte å male inntil det siste; det siste hovedverket er «Selvportrett mellom klokken og sengen», malt [[1940]]–[[1943]]. Hans verker regnes fortsatt som noe av det største innen moderne malerkunst, og flere av hans bilder har gått for rekordhøye beløp. | ||
| Linje 75: | Linje 76: | ||
===Ekely=== | ===Ekely=== | ||
{{thumb høyre|Edvard Munch på Ekely 1920-1930 OB.Z02514.jpg|Edvard Munch på Ekely i 1920-åra. {{byline|Inger Munch}}}} | |||
[[Ekely (Skøyen)|Ekely]] ble kjøpt av Oslo kommune i [[1945]]. Det ble oppført 49 kunstnerboliger der i [[1950-åra]], da Munchs våningshus ble revet. Atelieret ble bevart, og ble lenge brukt til utstillingslokale for hans etterlatte kunst, som ble testamentert til kommunen. I [[1963]] ble denne store samlingen flyttet til [[Munchmuseet]] på [[Tøyen]]. | [[Ekely (Skøyen)|Ekely]] ble kjøpt av Oslo kommune i [[1945]]. Det ble oppført 49 kunstnerboliger der i [[1950-åra]], da Munchs våningshus ble revet. Atelieret ble bevart, og ble lenge brukt til utstillingslokale for hans etterlatte kunst, som ble testamentert til kommunen. I [[1963]] ble denne store samlingen flyttet til [[Munchmuseet]] på [[Tøyen]]. | ||
| Linje 123: | Linje 125: | ||
* Guhnfeldt, Cato: «[http://www.osloby.no/nyheter/Arkeologijakt-pa-Edvard-Munchs-avfall-7073917.html Arkeologijakt på Edvard Munchs avfall]» i Osloby (Aftenposten) 25. desember 2012 (hentet 2013-01-22) | * Guhnfeldt, Cato: «[http://www.osloby.no/nyheter/Arkeologijakt-pa-Edvard-Munchs-avfall-7073917.html Arkeologijakt på Edvard Munchs avfall]» i Osloby (Aftenposten) 25. desember 2012 (hentet 2013-01-22) | ||
{{ | {{DEFAULTSORT:Munch, Edvard}} | ||
[[kategori:Kunstmalere]] | [[kategori:Kunstmalere]] | ||
[[kategori:personer fra Løten kommune]] | [[kategori:personer fra Løten kommune]] | ||