Administratorer, Skribenter
44 869
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Lorentzen ble født i [[Bergen]] 28. september 1947, men flyttet til [[Trondheim]] cirka fem år gammel. | Lorentzen ble født i [[Bergen]] 28. september 1947, men flyttet til [[Trondheim]] cirka fem år gammel. | ||
I programmet ''Sanger om Norge'' forteller Gustav Lorentzens enke, Alis, og Øystein Dolmen om bakgrunnen for sangen. Alis var fylt tyve og hadde kommet tilbake fra New York City. I påsken inviterte ei venninne henne til Trondheim. Første kveld i Trondheim kom Lorentzen inn av døren. Hun falt for ham. De hadde en avtale om at han skulle gjøre seg ferdig med diplomet på høyskolen, så skulle de flytte til Bergen, men plutselig fikk Knutsen | I programmet ''Sanger om Norge'' forteller Gustav Lorentzens enke, Alis, og Øystein Dolmen om bakgrunnen for sangen. Alis var fylt tyve og hadde kommet tilbake fra New York City. I påsken inviterte ei venninne henne til Trondheim. Første kveld i Trondheim kom Lorentzen inn av døren. Hun falt for ham. De hadde en avtale om at han skulle gjøre seg ferdig med diplomet på høyskolen, så skulle de flytte til Bergen, men plutselig fikk Knutsen og Ludvigsen sitt gjennombrudd. Da ble det Trondheim. Alis trodde det ville gå over og var trygg på at det ikke ville vare. Hun tok veldig feil og ble i Trondheim i 16 år. | ||
Øystein erindrer det slik: Alis ville ha med Gustav til Bergen. Han lovte at han skulle bli med. Øystein og Gustav snakket litt sammen på bakrommet: ''«Vi ser det litt an, får ser kor leng vi klarer å hoill den greia der»''. Så bikket det mer og mer over. Alis fikk tak i ham. Lorentzen skrev sangen for å roe henne ned litt. Da var i hvert fall planen lagt. Etter at den ble skrevet gikk det enda mange år før Alis fikk Gustav med seg til Bergen. | Øystein erindrer det slik: Alis ville ha med Gustav til Bergen. Han lovte at han skulle bli med. Øystein og Gustav snakket litt sammen på bakrommet: ''«Vi ser det litt an, får ser kor leng vi klarer å hoill den greia der»''. Så bikket det mer og mer over. Alis fikk tak i ham. Lorentzen skrev sangen for å roe henne ned litt. Da var i hvert fall planen lagt. Etter at den ble skrevet gikk det enda mange år før Alis fikk Gustav med seg til Bergen. | ||