Egil Reichborn-Kjennerud: Forskjell mellom sideversjoner

Han stemte på [[Arbeiderpartiet]] i valgene før krigen.

Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] den 11. oktober 1940. I desember 1940 ble han utnevnt til idrettsfører i [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]] av Nasjonal Samling, som han var medlem av.  

I januar 1941 ble han utnevnt til høyesterettsdommer. Han ble senere også hoveddommer i [[Politiets særdomstol]], som ble oppretta for å dømme i saken mot politimannen [[Gunnar Eilifsen]] i 1943. I denne domstolen satt han sammen med [[Karl Marthinsen]] og [[Egil Olbjørn]]. Reichborn-Kjennerud stemte mot dødsstraff for Eilifsen, men de to andre stemte for.  

Reichborn-Kjennerud stemte imot dødstraff da dette etter hans oppfatning var etter en lov som hadde fått tilbakevirkende kraft og bevisene mot Eilifsen holdt uansett ikke. I tillegg fikk ikke domstolen en fri behandling av saken, men hadde fått en bundet mandat og ble satt under press av politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og justisminister [[Sverre Riisnæs]], også under selve domstolsbehandlingen. Da han måtte stå skolerett for Lie og Riisnæs sa Reichborn-Kjennerud at dersom Norges frihet avhang av et justismord fikk det heller være med friheten, og så fikk han heller selv bli henrettet.

I november 1942 ble Reichborn-Kjennerud utnevnt til formann for Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer, fra juli 1943 Likvidasjonsstyret for inndratte formuer. Det var finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] som sto bak denne utnevnelsen. Som leder av Likvidasjonsstyret fikk han disposisjonsrett over gården [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. Han ble tidlig i januar 1945 beordret til tjeneste i [[statspolitiet]] og fikk ordre om å bygge gården opp som et militært støttepunkt med en kaserne til 60 mann.

==== Krigsavlutningen ====

Som tilknytningen til Germanske SS Norge antyder, tilhørte Reichborn-Kjennerud samme fraksjon av Nasjonal Samling som politiminister Jonas Lie og justisminister Sverre Riisnæs. Ved krigens slutt var han sammen med dem på Skallum sammen med en del politi- og hirdfolk med seg. Reichborn-Kjennerud var leder for denne spesialstyrken. Tanken var å sette seg til motverge når [[Milorg]] kom for å arrestere dem, men Reichborn-Kjennerud og de fleste andre anså slaget som tapt og forlot stedet før Milorg kom. Jonas Lie døde på Skallum, trolig av overanstrengelse og stress kombinert med høyt alkoholinntak; [[Henrik Rogstad]] begikk selvmord og Riisnæs ble arrestert.

{{thumb|Rettsoppgjøret.jpg|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], Egil Reichborn-Kjennerud, politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1945}}

* *''Studentene fra 1921'', s. 265. Utg. Bokkomiteen for studentene 1921. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014091006017|side=267}}.

[[kategori:Frontkjempere]]

[[kategori:Fødsler i 1903]]