Eidsfoss jernverk: Forskjell mellom sideversjoner
(byline) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt. | '''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt. | ||
I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)|Peder von Cappelen]], som var i familiens eie til 1861. Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene. | I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]]. | ||
Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
Fil:Eidsfoss Vestfold juni 2014.jpg|Fra jernverksområdet. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}} | Fil:Eidsfoss Vestfold juni 2014.jpg|Fra jernverksområdet. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}} | ||
Fil:Eidsfoss hovedgård Vestfold 2013.jpg|Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.{{byline|Stig Rune Pedersen|2014}} | Fil:Eidsfoss hovedgård Vestfold 2013.jpg|Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.{{byline|Stig Rune Pedersen|2014}} | ||
Fil:Eidsfoss jernverk etasjeovner.jpg|Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket. {{byline|Siri Iversen|2018}} | Fil:Eidsfoss jernverk etasjeovner.jpg|Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket, utstilt på [[Eidsfoss jernverksmuseum]]. {{byline|Siri Iversen|2018}} | ||
Fil:Eidsfoss jernverk plansjer.jpeg|Plansjer med produkter fra jernverket. {{byline|Siri Iversen|2018}} | Fil:Eidsfoss jernverk plansjer.jpeg|Plansjer med produkter fra jernverket, utstilt på Eidsfoss jernverksmuseum. {{byline|Siri Iversen|2018}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
* {{kulturminne|103976}} | * {{kulturminne|103976}} | ||
[[Kategori:Jernverk]] | [[Kategori:Jernverk]] | ||
[[Kategori:Hof (Vestfold)]] | [[Kategori:Hof (Vestfold)]] | ||
Nåværende revisjon fra 31. mai 2023 kl. 12:28
Eidsfoss jernverk på Eidsfoss i Hof kommune i Vestfold ble grunnlagt i 1697 av Caspar Hermann von Hausmann, da den første masovnen ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til etterkrigstida, den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.
I 1795 kjøpte Peder von Cappelen jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved Industri- og Kunstutdstillingen på Tullinløkka i Christiania.
Eieren hadde sete på Eidsfos hovedgård, som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom Eikeren og Bergsvannet. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig middelalder og fundamentene etter ei oppgangssag fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. Eidsfoss jernverksmuseum har tilhold i en av verksbygningene.
Galleri
Boliger på jernverket.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Eidsfoss industrihistoriske samlinger.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Fra jernverksområdet.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Fra jernverksområdet.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Eidsfos hovedgård, tidligere hovedbygning ved jernverket.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Et utvalg etasjeovner produsert ved jernverket, utstilt på Eidsfoss jernverksmuseum.Foto: Siri Iversen (2018).
Plansjer med produkter fra jernverket, utstilt på Eidsfoss jernverksmuseum.Foto: Siri Iversen (2018).
