Eidsvolls plass (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
({{bm}}) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Gjøvik kart 1901.jpg|I 1901 var «Eidsvolds plads» (nær øvre høyre hjørne) en av de få åpne plasser i Gjøvik sentrum, sammen med [[Gamletorvet (Gjøvik)|Gamletorvet]] og [[Nytorvet (Gjøvik)|Nytorvet]].}} | ||
'''[[Eidsvolls plass (Gjøvik)|Eidsvolls plass]]''' var en plass på [[Bakken (Gjøvik)|Bakken]] i [[Gjøvik]]. | '''[[Eidsvolls plass (Gjøvik)|Eidsvolls plass]]''' var en plass på [[Bakken (Gjøvik)|Bakken]] i [[Gjøvik]]. | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:47
I 1901 var «Eidsvolds plads» (nær øvre høyre hjørne) en av de få åpne plasser i Gjøvik sentrum, sammen med Gamletorvet og Nytorvet.
Eidsvolls plass var en plass på Bakken i Gjøvik.
Plassen var åpen og kvadratisk, og lokalisert mellom gatene Bassengvegen (sør), Hans Mustads gate (vest), Bakkegata (nord) og Skolegata (øst). Den var åpenbart oppkalt etter Eidsvoll som grunnlovssted, jamfør Eidsvolls plass ved Stortinget i Oslo.
Plassen ble planert fra 1909 av. Som sentrumsnær viste den seg fort å være ettertrakta. I 1916 tok en enstemmig komité til orde for at Gjøvik sykehus skulle etableres på tomta. Tidligere hadde også statsingeniøren i byen foreslått å anlegge brannstasjon der. Ingen av disse forslagene slo imidlertid gjennom.
I dag er det anlagt en barnehage på mesteparten av den tidligere plassen, men et område mot Hans Mustads gate er fortsatt friområde.
Kilder
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 231, 277, 321