Einar Tveito: Forskjell mellom sideversjoner

2 283 byte lagt til ,  2. jun. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0104 1.jpg|Einar Tveito på et bilde fra før 1937.|Hentet fra [[Olav Stranna (1860–1947)|Stranna, Olav]]: ''Ljos over Telemark'', s. 104/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0104 1.jpg|Einar Tveito på et bilde fra før 1937.|Hentet fra [[Olav Stranna (1860–1947)|Stranna, Olav]]: ''Ljos over Telemark'', s. 104/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Einar Tveito]]''' ((født [[14. april]] [[1890]] i [[Lårdal]], død [[19. januar]] [[1958]] i [[Oslo]]) var skuespiller. Han var også med å å skrive filmmanuset til ''[[Godvakker-Maren]]'' fra 1940 og skrev også teksten til sangen «[[Byen vår (vals)|Byen vår]]» fra samme film.
'''[[Einar Tveito]]''' (født [[14. april]] [[1890]] i [[Lårdal]], død [[19. januar]] [[1958]] i [[Oslo]]) var skuespiller. Han var også med å skrive filmmanuset til ''[[Godvakker-Maren]]'' fra 1940 og skrev også teksten til sangen «[[Byen vår (vals)|Byen vår]]» fra samme film.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Tveito var født i [[Lårdal]] i [[Tokke kommune]] som sønn av landhandler og jordforpakter Olaf Olafsen Tveito (f. 1858), opprinnelig fra [[Fyresdal]] og Azora Janette Tveito, født Hansen i 1860 i [[Kristiania]]. Foreldrene hadde sannsynligvis bodd i Kristiania en tid, da eldstebarnet Tone var født der i 1885, mens de to andre barna Hans (1887) og Einar var født i Lårdal.  
Tveito var født i [[Lårdal]] i [[Tokke kommune]] som sønn av landhandler og jordforpakter Olaf Olafsen Tveito (f. 1858), opprinnelig fra [[Fyresdal]] og Azora Janette Tveito, født Hansen i 1860 i [[Kristiania]]. Foreldrene hadde sannsynligvis bodd i Kristiania en tid, da eldstebarnet Tone var født der i 1885, mens de to andre barna [[Hans Olafson Tveito (1887–1953)|Hans]] (1887–1953) og Einar var født i Lårdal.  


Både ved [[Folketellingen 1891|folketellingen i 1891]] og [[folketellingen i 1910]] er familien registrert på plassen Askelund. I den siste folketellingen er den 20 år gamle Einar Tveito oppført som «Handelsbestyrer» og faren som « Landhandler og telefonbestyrer». dette tidspunktet har han også fått ytterligere tre søstre og en bror.
Både ved [[Folketellingen 1891|folketellingen i 1891]] og [[folketellingen i 1910]] er familien registrert på plassen Askelund. I den siste folketellingen er den 20 år gamle Einar Tveito oppført som «Handelsbestyrer» og faren som « Landhandler og telefonbestyrer». dette tidspunktet har han også fått ytterligere tre søstre og en bror.


== Teater ==
== Teater ==
Linje 12: Linje 11:
Einar Tveitos første sceneopptreden er sammen med søsteren Ragnhild (f. 1899) som «telespringar» i oppsetningen ''Norsk kveld'' på [[Det Norske Teatret]], men hans scenedebut kan kanskje hevdes å være som «trællen Njål» i oppsetningen ''Varg i veum'' av [[Ivar Mortensson-Egnund]] på Det Norske Teatret i [[Bøndernes Hus (Oslo)|Bøndernes Hus]] i Kristiania med premiere 31. august 1915. Denne produksjonen reiste også ut på turne, blant annet til [[Bergen]].
Einar Tveitos første sceneopptreden er sammen med søsteren Ragnhild (f. 1899) som «telespringar» i oppsetningen ''Norsk kveld'' på [[Det Norske Teatret]], men hans scenedebut kan kanskje hevdes å være som «trællen Njål» i oppsetningen ''Varg i veum'' av [[Ivar Mortensson-Egnund]] på Det Norske Teatret i [[Bøndernes Hus (Oslo)|Bøndernes Hus]] i Kristiania med premiere 31. august 1915. Denne produksjonen reiste også ut på turne, blant annet til [[Bergen]].


Han var deretter fast ved Det Norske Teatret hele karrieren, avbrudt av tre [[Henrik Ibsen|Ibsen]]-produksjoner på [[Bjørneviks teater]] i Kristiania fra 5. september 1927 til han kom tilbake til Det Norske Teatret med lystspillet ''Friarleik på Liland'' av Torvald Tu med premiere 19. februar 1929.  
Han var deretter fast ved Det Norske Teatret hele karrieren, avbrudt av tre [[Henrik Ibsen|Ibsen]]-produksjoner på [[Bjørneviks teater]] fra 5. september 1927 til han kom tilbake til Det Norske Teatret med lystspillet ''Friarleik på Liland'' av Torvald Tu med premiere 19. februar 1929.  


Hans avskjedsforestilling var i rollen som «res. kap. Storm» i ''Den store barnedåpen'' av [[Oskar Braaten]], med premiere 28. mars 1947, satt opp av Det Norske Teatret i teaterlokalene i [[Stortingsgata]] 16.
Hans avskjedsforestilling var i rollen som «res. kap. Storm» i ''Den store barnedåpen'' av [[Oskar Braaten]], med premiere 28. mars 1947, satt opp av Det Norske Teatret i teaterlokalene i [[Stortingsgata]] 16. Dette var også den eneste produksjonen han var med i etter krigen.


== Film ==
== Film ==
* 1920: ''[[Fante-Anne (film)|Fante-Anne]]'' – «Jon Sandbakken, en husmann», regi: [[Rasmus Breistein]]
* 1920: ''[[Fante-Anne (film)|Fante-Anne]]'' – «Jon Sandbakken, en husmann», regi: [[Rasmus Breistein]]
* 1926: ''[[Glomdalsbruden]]'' – «Gjermund Haugsett», regi: Carl Th. Dreyer
* 1926: ''[[Glomdalsbruden]]'' – «Gjermund Haugsett», regi: [[Carl Theodor Dreyer|Carl Th. Dreyer]]
* 1927: ''[[Troll-elgen]]'' – «Gunnar Sløvika, hestehandler», regi: [[Walter Fyrst|Walter Fürst]]  
* 1927: ''[[Troll-elgen]]'' – «Gunnar Sløvika, hestehandler», regi: [[Walter Fyrst|Walter Fürst]]  
* 1928: ''[[Viddenes folk]]'' – «Lapp-Nils», regi: [[Ragnar Westfelt]]
* 1928: ''[[Viddenes folk]]'' – «Lapp-Nils», regi: [[Ragnar Westfelt]]
Linje 25: Linje 24:
* 1936: ''[[Vi vil oss et land...]]'' – «Per Lium, småbruker», regi: [[Leif Sinding]] (valgkampfilm for [[Høyre|Høire]])
* 1936: ''[[Vi vil oss et land...]]'' – «Per Lium, småbruker», regi: [[Leif Sinding]] (valgkampfilm for [[Høyre|Høire]])
* 1936: ''[[Norge for folket]]'' – «Berg, handelsmann», regi: [[Helge Lunde]]
* 1936: ''[[Norge for folket]]'' – «Berg, handelsmann», regi: [[Helge Lunde]]
* 1937: ''[[Fant (film)|Fant]]'' – «Josefas onkel», regi: [[Tancred Ibsen]]
* 1937: ''[[Fant (film)|Fant]]'' – «Josefas onkel», regi: [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]
* 1939: ''[[Gjest Baardsen (film)|Gjest Baardsen]]'' – «Mathias Strandvik», regi: [[Tancred Ibsen]]
* 1939: ''[[Gjest Baardsen (film)|Gjest Baardsen]]'' – «Mathias Strandvik», regi: [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]
* 1940: ''[[Godvakker-Maren]]'' – «presten», regi: [[Knut Hergel]]
* 1940: ''[[Godvakker-Maren]]'' – «presten», regi: [[Knut Hergel]]
* 1943: ''[[Unge viljer]]'' – «Bjørn Storhaug, en bonde», regi: [[Walter Fyrst]]
* 1943: ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]'' – «Bjørn Storhaug, en bonde», regi: [[Walter Fyrst]]
* 1944: ''[[Villmarkens lov]]'' – «Jo Waldor, reintyv», regi: [[Walter Fyrst]]
* 1944: ''[[Villmarkens lov]]'' – «Jo Waldor, reintyv», regi: [[Walter Fyrst]]
== Virke under krigen ==
Tveito spilte på en rekke oppsetninger på Det Norske Teatret under hele krigen. I august 1942 reiste han også rundt i [[Valle (tettstad)|Valle]] og [[Setesdal]] sammen med filmfotografen Ottar Gladtvedt for å lage en kultur- og propagadafilm fra området. Denne ble vist for et større publikum på [[Vidkun Quisling|Quislings]] residens [[Villa Grande|Gimle]] i august 1943, men er siden gått tapt.
Han spilte også i [[Walter Fyrst]]s kontroversielle partifilm for [[Nasjonal Samling]], ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]'' fra 1943. Dette var krigens eneste norskproduserte propagadaspillefilm og kan betraktes som en ideologisk spillefilm som har til hensikt å forklare nazistenes ståsted, og skildrer blant annet stiftelsen av NS, og handler om to unge mennesker fra forskjellige sosiale lag som møtes i en felles interesse for nasjonale verdier. Allerede før den ble produsert møtte den sterk motstand fra sentrale filmfolk tilknyttet NS som [[Leif Sinding]] som ikke ønsket å politisere filmene da han visste at NS var upopulære ute i befolkningen. Publikum vendte da også filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene.
== Rollebilder ==
<gallery>
Tveito Skjønberg Fante-Anne.png|Tveito og [[Henny Skjønberg]] som Jon Sandbakken og hans mor fra filmen ''[[Fante-Anne (film)|Fante-Anne]] fra 1920, regi: [[Rasmus Breistein]].{{byline|[[Hans Olafson Tveito (1887–1953)|Hans Tveito]]|1920}}
Einar Tveito Trollelgen.png|Tveito som hestehandleren Gunnar Sløvika i spillefilmen ''[[Troll-elgen]]'' fra 1927, regi: [[Walter Fyrst|Walter Fürst]].{{byline|[[Hans Olafson Tveito (1887–1953)|Hans Tveito]]|1927}}
Einar Tveito Viddens folk.png|Tveito som  «Lapp-Nils» i spillefilmen ''[[Viddenes folk]]'' fra 1928, regi: [[Ragnar Westfelt]].{{byline|[[Hans Olafson Tveito (1887–1953)|Hans Tveito]]|1928}}
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 35: Linje 46:
* [https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=5714936 Gravminne] på [[Slekt og Data (forening)|Slekt og data]]
* [https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=5714936 Gravminne] på [[Slekt og Data (forening)|Slekt og data]]
* {{Kilde www|url=http://www.sfi.se/sv/svensk-filmdatabas/Item/?type=PERSON&itemid=255659&ref=%2ftemplates%2fSwedishFilmSearchResult.aspx%3fid%3d1225%26epslanguage%3dsv%26searchword%3dEinar+Tveito%26type%3dPerson%26match%3dBegin%26page%3d1%26prom%3dFalse |tittel=Einar Tveito |besøksdato=12. juni 2016 |verk=Svensk Filmdatabas |utgiver=Svenska Filminstitutet}}
* {{Kilde www|url=http://www.sfi.se/sv/svensk-filmdatabas/Item/?type=PERSON&itemid=255659&ref=%2ftemplates%2fSwedishFilmSearchResult.aspx%3fid%3d1225%26epslanguage%3dsv%26searchword%3dEinar+Tveito%26type%3dPerson%26match%3dBegin%26page%3d1%26prom%3dFalse |tittel=Einar Tveito |besøksdato=12. juni 2016 |verk=Svensk Filmdatabas |utgiver=Svenska Filminstitutet}}
* [http://www.imdb.com/name/nm0878474/?ref_=fn_al_nm_1 Einar Tveito] på Internet Movie Database (IMDb)  
* [http://www.imdb.com/name/nm0878474/?ref_=fn_al_nm_1 Einar Tveito] på Internet Movie Database (IMDb)
* [https://issuu.com/gunnarskarpodde/docs/egde_-_agder_historielag_-_nr_2_201/95 Det akademiske kvartér], side 94-95 ''Egde'', nr 2, 2012, [[Agder historielag]]
* {{hbr1-1|pf01052853000154|Einar Olsen Tveito}}.
* {{hbr1-1|pf01052853000154|Einar Olsen Tveito}}.
* {{folketelling|bf01036538000576| Askelund (plads)|1910|Lårdal herred}}.
* {{folketelling|bf01036538000576| Askelund (plads)|1910|Lårdal herred}}.