Skribenter
95 090
redigeringer
Eivind Berggrav: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann
| (11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Biskop Eivind Berggrav Foto Nasjonalbiblioteket.jpg|miniatyr|Biskop Eivind Berggrav. Foto fra Nasjonalbiblioteket.]] | |||
<onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav.jpg|Biskop Eivind Berggrav|Ukjent}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav.jpg|Biskop Eivind Berggrav|Ukjent}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Gudstjeneste ved havet.JPG|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936|Ukjent}} | {{thumb|Gudstjeneste ved havet.JPG|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936|Ukjent}} | ||
[[Fil:Biskop Eivind Berggrav I NRK-studio 1938 Foto fra Nasjonalbiblioteket.jpg|miniatyr|Biskop Eivind Berggrav i NRK-studio, 1938. Foto fra Nasjonalbiblioteket.]] | |||
<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i [[Stavanger]] [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i [[Stavanger]] [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude> | ||
== Familie, oppvekst og utdanning == | == Familie, oppvekst og utdanning == | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
== Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann == | == Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann == | ||
Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer | Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved [[Eidsvoll folkehøgskole|folkehøgskolen på Eidsvoll]], så ett år ved [[Holmestrand lærerskole]]. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved [[Romerikes amtsskole]] på [[Nerdrum]] i [[Fetsund]] 1915–19. | ||
Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945. | Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald_Klaveness (1844–1915)|Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945. | ||
I 1915 var Berggrav en tid ved fronten i Europa som krigskorrespondent for [[Morgenbladet]]. | I 1915 var Berggrav en tid ved fronten i Europa som krigskorrespondent for [[Morgenbladet]]. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
Sammen med sin svoger professor [[Didrik Arup Seip]] og historikeren [[Halvdan Koht]] stilte Berggrav seg i 1916 i spissen for den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. Det var Berggrav som tok initiativet til denne bevegelsen, blant annet ved et foredrag på [[Romerike Ungdomsforbund]]s sommerstevne på [[Minne]] i [[Eidsvoll]]. Berggrav var formann fra starten til 1926, da Østlandsk reisning ble omorganisert til [[Østlandsk ungdomsfylking]]. | Sammen med sin svoger professor [[Didrik Arup Seip]] og historikeren [[Halvdan Koht]] stilte Berggrav seg i 1916 i spissen for den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. Det var Berggrav som tok initiativet til denne bevegelsen, blant annet ved et foredrag på [[Romerike Ungdomsforbund]]s sommerstevne på [[Minne]] i [[Eidsvoll]]. Berggrav var formann fra starten til 1926, da Østlandsk reisning ble omorganisert til [[Østlandsk ungdomsfylking]]. | ||
Berggrav blir også regnet som hovedmann bak stiftelsen av [[Romerike Historielag]] i 1920, og han var formann for laget fra starten til han forlot distriktet i 1929. | Berggrav blir også regnet som hovedmann bak stiftelsen av [[Romerike Historielag]] i 1920, og han var formann for laget fra starten til han forlot distriktet i 1929. | ||
== Prest og biskop == | == Prest og biskop == | ||
| Linje 34: | Linje 35: | ||
== Okkupasjonstiden == | == Okkupasjonstiden == | ||
{{thumb høyre| Eivind Berggrav byste Bernhard Getz' gate.jpg|Utenfor Bibelselskapets lokaler i [[Bernhard Getz' gate (Oslo)|Bernhard Getz' gate]] 3 i Oslo står et minnesmerke over Berggrav. Han var formann for Bibelselskapet 1938–55.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Eivind Berggrav byste Bernhard Getz' gate.jpg|Utenfor Bibelselskapets lokaler i [[Bernhard Getz' gate (Oslo)|Bernhard Getz' gate]] 3 i Oslo står et minnesmerke over Berggrav. Han var formann for Bibelselskapet 1938–55.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid | Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Det er blitt hevdet at han oppfordret til å avslutte krigshandlingene og holdt taler om dette på radioen. Se mer om dette under. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | ||
Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | |||
Berggrav fikk melding om okkupasjonen mens han oppholdt seg i Stockholm, og han dro umiddelbart med tog tilbake til Oslo. I samtaler med Bräuer kom han klare utsagn om at Quisling var å anse som landsforræder etter sitt regulære statskupp 9. april. Bräuer fikk | Berggrav fikk melding om okkupasjonen mens han oppholdt seg i Stockholm, og han dro umiddelbart med tog tilbake til Oslo. I samtaler med Kurt Bräuer kom han med klare utsagn om at Quisling var å anse som landsforræder etter sitt regulære statskupp 9. april. Bräuer fikk erfare i sin samtale med Kongen at Quisling ikke kunne være en del av en eventuell avtale med tyskerne. Slik saken sto mente Berggrav at Kongen måtte be Høyesterett utnevne et administrasjonsråd for de områder som var besatt av tyskerne. | ||
14. april fikk Berggrav besøk av to offiserer fra general Falkenhorsts stab. Hvis ikke minister Bräuer klarte å få i stand en bedre ordning, ville det bli innført militærforvaltning slik de hadde gjort i Polen. Dette ville blant annet innebære at sivile som grep til våpen, umiddelbart ville bli henrettet som [[franktirører]]. | 14. april fikk Berggrav besøk av to offiserer fra general Falkenhorsts stab. Hvis ikke minister Bräuer klarte å få i stand en bedre ordning, ville det bli innført militærforvaltning slik de hadde gjort i Polen. Dette ville blant annet innebære at sivile som grep til våpen, umiddelbart ville bli henrettet som [[franktirører]]. | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
En tysk fotograf hadde tatt et bilde av Berggrav med roperten før han gikk ut i skogen, mot løfte om at det ikke skulle brukes offentlig. | En tysk fotograf hadde tatt et bilde av Berggrav med roperten før han gikk ut i skogen, mot løfte om at det ikke skulle brukes offentlig. | ||
Var biskopen utsatt for et komplott? Det er ikke belegg for opplysninger om henrettelser av sivile. General Engelbrecht oppsøkte 16. april ordføreren på Hønefoss og truet ham til å slå opp plakater underskrevet av ledende menn i byen. Her sto det blant annet: | Var biskopen utsatt for et komplott? Det er ikke belegg for opplysninger om henrettelser av sivile. I følge Niels Hertzberg ble to norske soldater som forsøkte å komme unna tyskerne ved å skifte til sivile klær, skutt da tyskerne fant uniformene og våpnene deres. | ||
General Engelbrecht oppsøkte 16. april ordføreren på Hønefoss og truet ham til å slå opp plakater underskrevet av ledende menn i byen. Her sto det blant annet: | |||
Advarsel til sivilbefolkningen i Hønefoss og omegn. Ifølge internasjonal lov er det bare soldater i uniform og under militær kommando som kan løsne skudd i krig. Sivilpersoner som skyter eller på annen måte skader fienden, blir skutt! …..Dersom det i natt løsnes skudd, skal 100 mennesker fra Hønefoss skytes straks! | Advarsel til sivilbefolkningen i Hønefoss og omegn. Ifølge internasjonal lov er det bare soldater i uniform og under militær kommando som kan løsne skudd i krig. Sivilpersoner som skyter eller på annen måte skader fienden, blir skutt! …..Dersom det i natt løsnes skudd, skal 100 mennesker fra Hønefoss skytes straks! | ||
| Linje 69: | Linje 70: | ||
Biskop Eivind Berggrav ble fra høsten 1940 et av de fremste symbolene på motstand mot Quisling og okkupasjonsmakten. Det er derfor ikke vanskelig å tro på hans gode intensjoner. | Biskop Eivind Berggrav ble fra høsten 1940 et av de fremste symbolene på motstand mot Quisling og okkupasjonsmakten. Det er derfor ikke vanskelig å tro på hans gode intensjoner. | ||
<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude> | <onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude> | ||
| Linje 89: | Linje 89: | ||
{{thumb høyre|Eivind Berggrav gravminne.jpg|Eivind Berggravs gravminne ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Eivind Berggrav gravminne.jpg|Eivind Berggravs gravminne ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html Artikkelen «Eivind Berggrav»] i ''NorgesLexi'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html Artikkelen «Eivind Berggrav»] i ''NorgesLexi'' | ||
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav] | * [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav] | ||
*Østerud, Erling: «Romerike Historielag i 50 år» i ''Romerikstun, årbok for Romerike Historielag bd. VII'' (1970). | * Eivind Berggrav: [http://www.nb.no/nbsok/nb/07906bdded35a60036a42bdfe9220315?index=1#221 ''Da kampen kom'']. Land og Kirke 1945. Eget dokumentasjonsbilag | ||
* Heiene, Gunnar: [http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Berggrav/utdypning Artikkel om Berggrav i Norsk biografisk leksikon] | |||
* Ringerike Museums skriv nr. 62 fra 1990. Artikkel om aprildagene 1940. | |||
* Thorsdahl, Geir: Quislings biskoper - en norsk kirke i nazismens tjeneste. Kagge, 2017. ISBN 9788248918868 | |||
* Østerud, Erling: «Romerike Historielag i 50 år» i ''Romerikstun, årbok for Romerike Historielag bd. VII'' (1970). | |||
* Østlund, Jan Helge: [http://www.nb.no/nbsok/nb/59025cfbba46f5b2f2fa70aeba013b80?index=3#0 ''Krigen på Ringerike'']. Beretning om felttoget 1940 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||