Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
språkpirk
Ingen redigeringsforklaring |
(språkpirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Eivind Berggrav''' (født '''Eivind Josef Jensen''' [[25. oktober]] [[1884]], død [[1959]]) var [[biskop]] i [[Den norske kirke]]. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. | '''Eivind Berggrav''' (født '''Eivind Josef Jensen''' [[25. oktober]] [[1884]], død [[1959]]) var [[biskop]] i [[Den norske kirke]]. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. | ||
Berggrav ble født i [[Stavanger]]. I [[1909]] ble han redaktør i ''[[Kirke og kultur]]''. Etter en periode som sogneprest virket han | Berggrav ble født i [[Stavanger]]. I [[1909]] ble han redaktør i ''[[Kirke og kultur]]''. Etter en periode som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]], et embete han hadde til [[1937]]. Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble han [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Han tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]]. | ||
Høsten [[1939]] drev Berggrav | Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Dette førte til at mange fikk inntrykk av at han hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i riksrådsforhandlingene. Berggrav ble kritisert innad i kirken for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet han [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | ||
I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indre misjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentral i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]]. | I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indre misjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentral i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]]. | ||