Eivind Berggrav: Forskjell mellom sideversjoner

m
Tilbakestilte endring av Stigrp (samtale · blokker) til siste versjon av Gunnar E. Kristiansen
m (Tilbakestilte endring av Stigrp (samtale · blokker) til siste versjon av Gunnar E. Kristiansen)
Linje 25: Linje 25:


== Prest og biskop ==
== Prest og biskop ==
{{thumb høyre|Eivind Berggrav gravminne.jpg|Eivind Berggravs gravminne ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
 
Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i [[Hurdal]] 1919–1924. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''Religionens terskel'' (1925).  
Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i [[Hurdal]] 1919–1924. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''Religionens terskel'' (1925).  


Linje 33: Linje 33:


== Okkupasjonstiden ==
== Okkupasjonstiden ==
Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken.
Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken.
{{thumb høyre| Eivind Berggrav byste Bernhard Getz' gate.jpg|Utenfor Bibelselskapets lokaler i [[Bernhard Getz’ gate (Oslo)|Bernhard Getz' gate]] 3 i Oslo står et minnesmerke over biskop Eivind Berggrav]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012).}}
 
<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude>  


Linje 42: Linje 43:


==Litteratur==
==Litteratur==
{{thumb høyre|Eivind Berggrav gravminne.jpg|Eivind Berggravs gravminne ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


*Heiene, Gunnar: [http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Berggrav/utdypning Artikkel om Berggrav i Norsk biografisk leksikon]
*Heiene, Gunnar: [http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Berggrav/utdypning Artikkel om Berggrav i Norsk biografisk leksikon]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 093

redigeringer