Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
(Påbegynt bearbeiding) |
(Utbygging og redigering) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Bergrav]]''' (født i Stavanger [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Bergrav]]''' (født i Stavanger [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert.</onlyinclude> | ||
== Familie, oppvekst og utdanning == | |||
Berggrav ble født i [[Stavanger]], sønn av senere biskop og kirkestatsråd Otto Jensen (1856–1918) og Marena Christine Pedersen (1846–1924). Eivind forandret sitt familienavn fra Jensen til Berggrav-Jensen 1907 og til Berggrav i 1917. Han var gift med Kathrine Seip (1883–1949), datter av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931). | |||
I | Da Eivind var fem år gammel, flyttet familien til Asak i nåværende Halden kommune, da Otto Jensen ble sogneprest der. 10 år seinere flyttet de igjen til Stavanger. | ||
Etter eksamen artium i 1903, studerte Berggrav teologi i Kristiania, og ble cand. theol. i 1908. | |||
== Lærer, pressemann, språkpolitiker == | |||
Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved ved folkehøgskolen på Eidsvoll, så ett år ved Holmestrand lærerskole. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved amtsskolen i Fetsund 1915–19. | |||
Han var allerede i 1909 blitt redaktør for Kirke og Kultur, noe han med mindre avbrudd (1922-1923 og 1942-1945) var helt til 1959. Han var krigskorrespondent for Morgenbladet i 1915. | |||
I 1916 var Berggrav med blant stifterne av den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. I [[1920]] ble første formann i [[Romerike Historielag]]. | |||
== Kirkelig virksomhet == | |||
Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i Hurdal 1919–24. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Religionens terskel (1925).I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]], et embete han hadde til [[1937]]. Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble han [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]], inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker. Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]]. | |||
== Okkupasjonstiden == | |||
Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Dette førte til at mange fikk inntrykk av at han hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i riksrådsforhandlingene. Berggrav ble kritisert innad i kirken for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet han [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Dette førte til at mange fikk inntrykk av at han hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i riksrådsforhandlingene. Berggrav ble kritisert innad i kirken for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet han [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. |