Eivind Berggrav: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Eivind Berggrav''' (født '''Eivind Josef Jensen''' [[25. oktober]] [[1884]], død [[1959]]) var [[biskop]] i [[Den norske kirke]]. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''Eivind Berggrav''' (født '''Eivind Josef Jensen''' [[25. oktober]] [[1884]], død [[1959]]) var [[biskop]] i [[Den norske kirke]]. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n.</onlyinclude> | ||
Berggrav ble født i [[Stavanger]]. I [[1909]] ble han redaktør i ''[[Kirke og kultur]]''. | Berggrav ble født i [[Stavanger]]. I [[1909]] ble han redaktør i ''[[Kirke og kultur]]''. Han var en periode sogneprest i [[Hurdal]], der han i [[1920]] ble første formann i [[Romerike Historielag]]. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]], et embete han hadde til [[1937]]. Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble han [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Han tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]]. | ||
Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Dette førte til at mange fikk inntrykk av at han hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i riksrådsforhandlingene. Berggrav ble kritisert innad i kirken for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet han [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Dette førte til at mange fikk inntrykk av at han hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i riksrådsforhandlingene. Berggrav ble kritisert innad i kirken for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet han [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etterhvert [[Den hemmelige kirkeledelse]]. | Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etterhvert [[Den hemmelige kirkeledelse]]. | ||
I [[1945]] skrev Berggrav ''Folkedommen over NS'', der han tok til orde for at alle medlemmer av NS burde straffes. Han var dog på prinsipielt grunnlag motstander av [[dødsstraff]]. Han fortsatte som biskop av Oslo til [[1951]]. | I [[1945]] skrev Berggrav ''Folkedommen over NS'', der han tok til orde for at alle medlemmer av NS burde straffes. Han var dog på prinsipielt grunnlag motstander av [[dødsstraff]]. Han fortsatte som biskop av Oslo til [[1951]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||