Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 093
redigeringer
Eivind Eckbo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
oppdaterer
(F1 + noen kategorier + lenker) |
m (oppdaterer) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Eivind Eckbo foto 1914.jpg| Eivind Eckbo fotografert i kapteins uniform i 1914. |Gustav Borgen/Norsk folkemuseum}} | <onlyinclude>{{thumb høyre| Eivind Eckbo foto 1914.jpg| Eivind Eckbo fotografert i kapteins uniform i 1914. |Gustav Borgen/Norsk folkemuseum}} | ||
'''[[Eivind Eckbo|Eivind Jensen Eckbo]]''' (født 2. mai 1873 i [[Fet kommune|Fet]] i [[Akershus]], død 18. mars 1966 i [[København]]) var offiser, jurist, forretningsmann og legatstifter, med et meget bredt og aktivt virkefelt. Som Rederforbundets daglige leder fikk han oppført den moderne forretningsgården [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i | '''[[Eivind Eckbo|Eivind Jensen Eckbo]]''' (født 2. mai 1873 i [[Fet kommune|Fet]] i [[Akershus]], død 18. mars 1966 i [[København]]) var offiser, jurist, forretningsmann og legatstifter, med et meget bredt og aktivt virkefelt. Som Rederforbundets daglige leder fikk han oppført den moderne forretningsgården [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i [[Kristiania]] i 1915. Han sto også bak en rekke legater, hadde et sterkt engasjement for forebyggende helsearbeid, og var medstifter av en av [[Kreftforeningen]]s forløpere. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
<onlyinclude>Eivind Eckbo var sønn av grosserer Niels Hansen Christophersen (1830-1906) og Martha Laache Jensen (1850-1923). Han ble først gift i 1907 med Alice Mary Higford (1876-1960), deretter, i 1961, med Antonie ( | <onlyinclude>Eivind Eckbo var sønn av grosserer Niels Hansen Christophersen (1830-1906) og Martha Laache Jensen (1850-1923). Han ble først gift i 1907 med Alice Mary Higford (1876-1960), deretter, i 1961, med Antonie («Tone») Lauritzen (1906-1977). Navneendring til Eekbo (senere Eckbo) fant sted i 1890-årene. Eckbo var farbror til maleren [[Gunnvor Advocaat]] (1912-97).</onlyinclude> | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre| Sjøfartsbygningen Oslo august 2012.jpg| Eivind Eckbo tok initiativet til oppføringen av [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i | {{thumb høyre| Sjøfartsbygningen Oslo august 2012.jpg| Eivind Eckbo tok initiativet til oppføringen av [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i Kristiania.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Eckbo vokste opp på Grünerløkka i Kristiania. Han tok examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i 1891, og tok [[Krigsskolen]] og ble premierløytnant 1895. I 1900 ble han cand.jur., og ble samme år ansatt som sekretær i Nordisk Skibsrederforening, hvor han ble i fem år. | Eckbo vokste opp på Grünerløkka i Kristiania. Han tok examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i 1891, og tok [[Krigsskolen]] og ble premierløytnant 1895. I 1900 ble han cand.jur., og ble samme år ansatt som sekretær i Nordisk Skibsrederforening, hvor han ble i fem år. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Eckbo fikk autorisasjon som høyesterettsadvokat i 1906 og åpnet advokatpraksis i 1907, fra 1912 i kompaniskap med høyesterettsadvokat Arne Rygh. 1907–13 var han sekretær i Christiania Dampskibsrederiforening, og 1909 ble han engasjert i oppbyggingen av Norges Rederforbund, hvor han var ansatt som sekretær (daglig leder) til 1915. Fra sin posisjon i Rederiforbundet fikk Ecbo oppført den moderne forretningsgården [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i Kristiania (innviet 1915, arkitekt [[Ingvar Hjorth]]). Eckbo overtok etter hvert selv alle aksjene i Sjøfartsbygningen. | Eckbo fikk autorisasjon som høyesterettsadvokat i 1906 og åpnet advokatpraksis i 1907, fra 1912 i kompaniskap med høyesterettsadvokat Arne Rygh. 1907–13 var han sekretær i Christiania Dampskibsrederiforening, og 1909 ble han engasjert i oppbyggingen av Norges Rederforbund, hvor han var ansatt som sekretær (daglig leder) til 1915. Fra sin posisjon i Rederiforbundet fikk Ecbo oppført den moderne forretningsgården [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i Kristiania (innviet 1915, arkitekt [[Ingvar Hjorth]]). Eckbo overtok etter hvert selv alle aksjene i Sjøfartsbygningen. | ||
Eckbo hadde i 1920- og 1930-årene betydelige aksjeposter i blant annet Raffineringsverket A/S (Falconbridge Nikkelverk) i Kristiansand, Saugbrugsforeningen i Halden og A/S Hafslund. Han var også en periode medeier av A/S Kristiania Sporveisselskab ( | Eckbo hadde i 1920- og 1930-årene betydelige aksjeposter i blant annet Raffineringsverket A/S (Falconbridge Nikkelverk) i Kristiansand, [[Saugbrugsforeningen]] i Halden og A/S Hafslund. Han var også en periode medeier av [[Kristiania Sporveisselskab|A/S Kristiania Sporveisselskab]] («Grønntrikken»), en av forløperne til Oslo Sporveier. Salget av aksjene i Grønntrikken gjorde ham til millionær. | ||
I 1932 grunnla Eckbo, sammen med broren Olaf Laache Eckbo (1880-1970), oljeselskapet Sporveienes Bensindepot Nor A/S (fra 1956 Mobil Oil Nor A/S), som bygde ut tankanlegg og bensinstasjoner flere steder i landet. | I 1932 grunnla Eckbo, sammen med broren Olaf Laache Eckbo (1880-1970), oljeselskapet Sporveienes Bensindepot Nor A/S (fra 1956 Mobil Oil Nor A/S), som bygde ut tankanlegg og bensinstasjoner flere steder i landet. | ||
Eckbo opprettet en rekke legater til gavn for sine hjertesaker. I 1935 åpnet Eckbos legats kursted på Ris i Vestre Aker. Han fikk også opprettet Grimerud kostskole | Eckbo opprettet en rekke legater til gavn for sine hjertesaker. I 1935 åpnet Eckbos legats kursted på Ris i Vestre Aker. Han fikk også opprettet [[Grimerud kostskole]] på gården [[Grimerud (Stange)|Grimerud]] i [[Stange kommune|Stange]], som han eide. Eckbo var også medstifter av Norsk forening til kreftens bekjempelse, som i 1988 ble slått sammen med Landsforeningen mot Kreft til den nåværende Kreftforeningen. | ||
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ble han arrestert to ganger. 16. november 1942 ble han satt på [[Bredtveit fengsel]] for motstandsarbeid. Han ble løslatt etter tre dager. 14. september 1944 ble han igjen arrestert, uten at det er oppgitt nøyaktig hva det var som førte til pågripelsen. Han ble da sendt til [[Grini fangeleir]], hvor han ble fange nr. 13840. Også denne gangen slapp han nokså raskt ut, etter åtte dager, trolig som følge av sin posisjon i samfunnet kombinert med sin høye alder. Som 71-åring var han en av de eldste som ble sendt til Grini. | |||
Eckbo bodde i København da han døde. | Eckbo bodde i København da han døde. | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
Eckbo var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull. | Eckbo var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull. | ||
Redningsskøyta [[RS 156 «Eivind Eckbo»]] er oppkalt etter ham. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
* Aftenposten 19. mars 1966, nekrolog. | * Aftenposten 19. mars 1966, nekrolog. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Eckbo/utdypning Jon Gunnar Arntzen i Norsk biografisk leksikon om Eckbo]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Eckbo/utdypning Jon Gunnar Arntzen i Norsk biografisk leksikon om Eckbo]. | ||
* {{Stange bygdebok I}} | |||
* Vestjordet, Egil: «Grinifanger fra Stange og Romedal» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1994. | |||
* {{hbr1-1|pf01036372009023|Eivind Eckbo}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Eckbo,Eivind}} | {{DEFAULTSORT:Eckbo,Eivind}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 40: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Jurister]] | [[Kategori:Jurister]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Legatstiftere]] | ||
[[kategori:Grinifanger]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1873]] | [[Kategori:Fødsler i 1873]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1966]] | [[Kategori:Dødsfall i 1966]] | ||
[[kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||