Eivind Eckbo
Eivind Jensen Eckbo (født 2. mai 1873 i Fet i Akershus, død 18. mars 1966 i København) var offiser, jurist, forretningsmann og legatstifter, med et meget bredt og aktivt virkefelt. Som Rederforbundets daglige leder fikk han oppført den moderne forretningsgården Sjøfartsbygningen i Kristiania i 1915. Han sto også bak en rekke legater, hadde et sterkt engasjement for forebyggende helsearbeid, og var medstifter av en av Kreftforeningens forløpere.
Familie
Eivind Eckbo var sønn av grosserer Niels Hansen Christophersen (1830-1906) og Martha Laache Jensen (1850-1923). Han ble først gift i 1907 med Alice Mary Higford (1876-1960), deretter, i 1961, med Antonie («Tone») Lauritzen (1906-1977). Navneendring til Eekbo (senere Eckbo) fant sted i 1890-årene. Eckbo var farbror til maleren Gunnvor Advocaat (1912-97).
Liv og virke
Eckbo vokste opp på Grünerløkka i Kristiania. Han tok examen artium ved Aars og Voss skole i 1891, tok deretter Krigsskolen og ble premierløytnant i 1895. I 1900 ble han cand.jur., og ble samme år ansatt som sekretær i Nordisk Skibsrederforening, hvor han ble i fem år.
I 1903 ble Eckbo forfremmet til kaptein og tjenestegjorde som sjef for Nordenfjeldske trenkompani. 1905-06 hadde han permisjon fra forsvaret, og reiste jorden rundt. Han var aktiv yrkesoffiser til 1922 og ble i 1919 utnevnt til major og sjef for Jæderens bataljon.
Eckbo fikk autorisasjon som høyesterettsadvokat i 1906 og åpnet advokatpraksis i 1907, fra 1912 i kompaniskap med høyesterettsadvokat Arne Rygh. 1907–13 var han sekretær i Christiania Dampskibsrederiforening, og 1909 ble han engasjert i oppbyggingen av Norges Rederforbund, hvor han var ansatt som sekretær (daglig leder) til 1915. Fra sin posisjon i Rederiforbundet fikk Ecbo oppført den moderne forretningsgården Sjøfartsbygningen i Kristiania (innviet 1915, arkitekt Ingvar Hjorth). Eckbo overtok etter hvert selv alle aksjene i Sjøfartsbygningen.
Eckbo hadde i 1920- og 1930-årene betydelige aksjeposter i blant annet Raffineringsverket A/S (Falconbridge Nikkelverk) i Kristiansand, Saugbrugsforeningen i Halden og A/S Hafslund. Han var også en periode medeier av A/S Kristiania Sporveisselskab («Grønntrikken»), en av forløperne til Oslo Sporveier. Salget av aksjene i Grønntrikken gjorde ham til millionær.
I 1932 grunnla Eckbo, sammen med broren Olaf Laache Eckbo (1880-1970), oljeselskapet Sporveienes Bensindepot Nor A/S (fra 1956 Mobil Oil Nor A/S), som bygde ut tankanlegg og bensinstasjoner flere steder i landet.
Eckbo opprettet en rekke legater til gavn for sine hjertesaker. I 1935 åpnet Eckbos legats kursted i den tidligere Villa Høva i Jegerveien 4 på Ris i Vestre Aker, bygget som bolig for Harald Bjerke (1860–1926). Han fikk også opprettet Grimerud kostskole på gården Grimerud i Stange, som han eide. Eckbo var også medstifter av Norsk forening til kreftens bekjempelse, som i 1988 ble slått sammen med Landsforeningen mot Kreft til den nåværende Kreftforeningen.
Under okkupasjonen 1940–1945 ble han arrestert to ganger. 16. november 1942 ble han satt på Bredtveit fengsel for motstandsarbeid. Han ble løslatt etter tre dager. 14. september 1944 ble han igjen arrestert, uten at det er oppgitt nøyaktig hva det var som førte til pågripelsen. Han ble da sendt til Grini fangeleir, hvor han ble fange nr. 13840. Også denne gangen slapp han nokså raskt ut, etter åtte dager, trolig som følge av sin posisjon i samfunnet kombinert med sin høye alder. Som 71-åring var han en av de eldste som ble sendt til Grini.
Eckbo bodde i København da han døde.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 19. mars 1966 ble Eckbo omtalt slik (utdrag):
| Høyesterettsadvokat Eivind Eckbo stiftet en lang rekke selskaper, foreninger og andre institusjoner. På det humanitære område gjorde han en enestående innsats, og det er mange som har nydt godt av hans storslagne filantropiske virke. Da han i sin tid ved hjemkjøp av aksjemajoriteten i den såkalte «Grønntrikken» plutselig ble millionær, gav han efterhvert av sin formue til forskjellige sosiale og almennyttige formål og opprettet store legater til beste for sunnhetsmessige og kristelige oppgaver, legater til støtte for vårt forsvar, ungdommens utdannelse og oppdragelse, og landbrukslegater. … Eivind Eckbos interesser for øvrig var usedvanlig omspennende. Hans arbeide for et fornuftig og hensiktsmessig kosthold er kjent også utenfor Norges grenser, og han stiftet Norsk Forening til Kreftens Beskjempelse. | ||
Eivind Eckbo er gravlagt i familegrav på Vestre gravlund i Oslo. Titlene Major og Høyesterettsadvokat er benyttet.
Eckbo var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull.
Redningsskøyta RS 156 «Eivind Eckbo» er oppkalt etter ham.
Kilder og referanser
- Aftenposten 19. mars 1966, nekrolog.
- Jon Gunnar Arntzen i Norsk biografisk leksikon om Eckbo.
- Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vestjordet, Egil: «Grinifanger fra Stange og Romedal» i Gammalt frå Stange og Romedal. Utg. Stange historielag. Stange. 1994.
- Eivind Eckbo i Historisk befolkningsregister.