Grimerud (Stange gnr. 48/1)

Grimerud
Alt. navn:	Grimmerødt (1528)
Sted:	Ottestad
Sokn:	Ottestad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	48
Bnr:	1
Type:	Gård

Grimerud er en gård i Stange kommune, Innlandet. Den ligger nær Ottestad gamle togstasjon og blant annet gårdene Elton og Åsterud.

Navnet

Språkforskeren Jöran Sahlgren har undersøkt danske og svenske stedsnavn og mener at stedsnavn som starter på Grim- kommer av det gammelnorske ordet «gríma», som betyr blant annet grime eller maske. Dette hadde betydningen stripe eller merke og som på svensk og dansk ble brukt om grensemerker innhogd i trær. Det er derfor rimelig å anta at Grimerud opprinnelig var en rydning der det var en treklynge eller liten løvskog med grensemerker innhogd i trærne.

I Stange bygdebok hevdes det at Grimerud kommer av kvinnenavnet Grima, som fantes i Island på 1000-tallet.

Arkeologiske funn

Dolk av flint.

Under oppdyrking av et stykke skogland på Grimerud, ble det funnet en flintdolk fra senneolitikum (ca. 2400-1800 f.Kr). Det er vanlig å finne flintdolker fra denne tiden.

"En Kniv af Flint, tveegget, med firkantet, regelmæssigt tilhugget Haandfang; hele Længden har været omtr. 7 Tr., men Odden er afbrudt, saa at det nu tilbageværende udgjør en Længde af kun henved 5 Tr., deraf Haandfanget noget over 3 Tr.; Bladets største Brede henved 11/2 T.; vel arbeidet; funden lige under Jordoverfladen, ved Opdyrkelsen af et Stykke Skovland, paa Gaarden Grimerud, Stange Prgd., Hedemarkens Amt."

I 1869 ble det også funnet tre eneggede sverd fra eldre jernalder (500 f.Kr-1100 e.Kr).

• "Enegget Sværd af Jern, af den i yngre Jernalder almindelige Form, meget bredt og svært, uden Hjalt. Klingens Længde 28", dens største Bredde 2½"; Tangens længde 5½". Ret vel bevaret."
• "Enegget Sværd af Jern af ganske usædvanlig Form, med ret Eg og Ryggen stærkt krummet henimod Odden, uden Hjalt. Klingens Længde 27" og største Bredde 2⅓"; det bredeste Sted er ikke langt fra Odden, der hvor Ryggens Krumning begynder. Tangens Længde er nu kun vel 4", men synes oprindelig at have været større."
• "Enegget Sværd af Jern, af samme Form som foregaaende No., men lidt mindre. Klingens Længde 25", største Bredde 2". Af Tangen er kun et Stykke paa 2¾" tilbage."

Eiere og oppsittere frem til 1709

I Stange bygdebok antydes det at gårdene Grimerud, Hosmestad, Lille Hverven og Åsterud kan ha vært én gård under Hverven.

Selv om de fleste rud-gårdene ble ryddet i nyrydningsperioden etter ca. år 1100, kan både Grimerud og den tidligere gården Muserud ha blitt ryddet på 1000-tallet.

Grimerud var en fullgård etter de gamle gårdsklassene. Bonden på Grimerud var blant de best holdne bøndene i Stange. Han drev med ekstra arbeidshjelp og hadde jordegods i tillegg.

Tidlige eiere og oppsittere av gården Grimerud i Stange

År	Eier	Detaljer	Oppsitter
1520-årene			Elin Grimerødt
1612-25			Gjøe
1625-45		På Godagers ting 1629/30 ble Helge dømt for "oprør og ulyd" mot fogden. 1645 har Helge 1 husmann og 3 kvinner til hjelp.	Helge
1647-54	Peder Mogensen Handingmann på Nordvi	I 1647 oppgis at Grimerud var skattefri fordi den "besittes og brukes av velbårne Peder Mogensen". Grimerud var altså et direkte underbruk til Nordvi på dette tidspunktet.
fra 1656			Oppsitterne på Grimerud er ukedagstjenere under Envold Skaktavl på Nordvie
1659		Erik og Arne ble i 1659 dømt for ikke å ha ført proviant til Vingers leir.	Erik og Arne
1664	Christen Pedersen (-1671)	Gården var skrivergård. Skyld 3 skippund.
1669-1697	Enevold Skaktavl (1627-1702)	Ved matrikuleringen 1669. "Engene i jordene såvel som utengene er meget skrene, kan ved rødning noget forbedres. En ringe hage til, sameierskog med Hosmestad, lille Hverven og Åsterud hvori intet tjenlig uten til gjerdefang." Tienden i 1678/79: 2 t. bygg, 2 t. blandkorn og 3 settg. erter. Skyld 3 skpd. tg.

Eiere og brukere fra 1709

TEKSTEN ER UNDER ARBEID

Erik Andersen (ca. 1667-1741) ble gift med Ingeborg Rasmusdatter (ca. 1665-1739) fra Kjemstad. De fikk barna:

1. Anders Eriksen (ca. 1706-1751), se neste eier.
2. Rasmus (ca. 1709-1772), gift 1741 med Berte Jensdatter fra Østre Dælin (ca. 1723-1779).
3. Magnhild

Den 12. juli 1709 pantsatte Jacob Ulrik Skaktavl sin odelsrett i Grimerud for 3 åremål til Erik Andersen Grimerud for 80 riksdaler. 10. april 1714 stevnet Adam Stockmann Erik Andersen til fravikelse av Grimerud. Erik ble bedt om å rydde gården. Den 13. desember 1715 ble Grimerud overdratt av Adam Stockmann til Erik Andersen som brukelig pant for 584 riksdaler og 26. mars 1718 ga major Stockmann skjøte til Erik Andersen. Den 8. mai 1731 var det odelstvist mellom Adam Stockmann og Erik Andersen. Den 21. mars 1731 ga kaptein Hans Adam Stockmann skjøte til Erik Andersen. Den 19. september 1731 pantsatte Erik gården til madam Maren salig Henrik Carlsøn for 280 riksdaler.

Anders Eriksen (ca. 1706-1751) ble i 1735 gift med Karen Evensdatter (1708-1796) fra Veflen. Den 19. juli 1740 fikk han skjøte på Grimerud av sin far. Det var skifte etter Anders i 1751 for 3 skippund tg., takst 700 riksdaler. De fikk barna:

1. Erik Andersen (1739-1797), neste eier etter sin stefar
2. Even (1745-1763)
3. Margrete, dp. 1/8 1741.

Enken Karen Evensdatter ble gift igjen i 1752 med Jens Engebretsen (1716-1790) fra Vie. Den 15. november 1752 fikk Jens avkall fra Rasmus Eriksen fra Dælin og fra Anders Eriksens barn.

Erik Andersen (1739-1797) fikk skjøte fra sin stefar for halvparten av gården i 1761. Erik giftet seg i 1762 med Kari Finnsdatter (1734-) fra Petlund. De fikk barna:

1. Anders (1768-) gift 1794 med Anne Pedersdatter (1777-) fra Nøkleby.
2. Even (1774-1774)
3. Finn (1774-1774)

Den 24. mars 1774 fikk Erik skjøte fra sin stefar for den annen halvdel. Da eide han hele Grimerud.

Anders Eriksen (1768-) ble gift med Anne Pedersdatter (1777-) fra Nøkleby. Han fikk skjøte den 21. februar 1789 fra sin far for 1600 riksdaler.

Ved skjøte 14/4 1795 solgte Anders Eriksen til Kristoffer Mikkelsen (1766-) fra Arstad for 2800 riksdaler og føderåd til bestemor Karen Evensdatter og foreldrene Erik Andersen og Kari Finnsdatter.

Ved skjøte 11/7 1797 solgte Kristofer tilbake til Anders Eriksen, som da bodde på Nøkleby, for 3060 riksdaler. Anders er brukeren ved folketellingen 1801. Hans mor, Kari Finnsdatter, er i føderåd. Konas ugifte bror, Peder Pedersen (ca. 1781-) bor også hos dem. I 1801 hadde Anders og Anne tre tjenestepiker hos seg på gården. Det var også en husmannsplass på gården. Anders og Anne Pedersdatter hadde barna:

1. Erik Andersen (1795-)
2. Kari Andersdatter (1796-)
3. Kirsti Andersdatter (1803-)

Kristofer Mikkelsen kjøpte i 1798 halvdelen i lille Lundgård.

I 1803 solgte Anders Eriksen til Anders Gulbrandsen (1766-) fra Bakstad i Vallset. Anders Eriksen flyttet så til Dal i Ullensaker. Anders G. var gift med Oliv Syversdatter. De hadde barna:

1. Ingeborg, f. 1790,
2. Johanne, f. 1792,
3. Gulbrand, f. 1795,
4. Magnhild, dp. 11/12 1803,
5. Anders, dp. 27/12 1809.

I 1802 var skylda på 3 skippund tg., takst 3600 riksdaler.

Den 20/9 1808 ble det holdt forhør på Grimerudeie. Husmann Ole Kristofersen var død etter å ha blitt slått og mishandlet av Anders Gulbrandsen Grimerud. Anders ble frikjent.

Lensmann Anders Tøstie ble neste eier.

Kristen Jonsen Grimerud f. 1822.

Jon Iversen (1773-1837) fra Tangen ble i 1811 gift med Berte Kristensdatter (1787-1859) fra Ringnes. Han kjøpte gården for 21500 riksdaler i 1812. Allerede året etter anla Erik Andersen på Dal odelssak mot Jon. Det endte med at Jon fortsatte på gården. Han bygde opp alle husene på Grimerud. I 1816 var gårdens takst 6100 spesidaler og løsøret 100 spesidaler. Jon Iversen eide dessuten 200 spesidaler og betalte 124 spesidaler og 96 skilling i sølvskatt. I 1818-1819 fikk gården sammenligningstallet 36. Jon og Berte fikk barna:

1. Iver Jonsen (1813-1859), se neste bruker.
2. Kristen Jonsen (1822-1910), se neste bruker

Etter at Jon døde i 1837, ble enken Berte sittende i uskiftet bo til hun døde. I 1838 var skylden 14 daler, 1 ort og 14 skilling.

Iver Jonsen (1813-1859) fra Grimerud tok over gården etter sin far. Han hadde mange kommunale verv. Han ga et legat til Stange skolekasse på 1000 spesidaler. På gården drev han et mindre brennevinsbrenneri. Han var viseordfører fra 1855 og ordfører fra 1857-1859.

Kristen Jonsen (1822-1910) fra Grimerud var Ivers bror og overtok gården da Iver døde i 1859. I 1886 var skylden 25,11 mk.

Kristen testamenterte mesteparten av sin formue til et guttehjem i Stange. Gården Gillund øvre ble først kjøpt, men snart solgt igjen, og i 1932 ble gården Åsterud kjøpt, og her drives nå "Chr. Grimeruds guttehjem" med plass for 12 a 15 gutter.

Kristen Grimerud opprettet to legater: 1. Til almennyttige øyemed på ca. 50000 kr. 2. Til fremme av sang og musikk, stort ca. 4000 kroner. Stange historielag fikk hvert år bidrag av hans legat til lagets arbeide.

Kristen brukte Grimerud til sin død i 1910.

Marte Sande på Atlungstad kjøpte gården i 1910 og bodde der til 1917.

Anton Sørum fra Vestfold kjøpte gården i 1917. Han var gift med Dina Haug fra Odal. Barn:

1. Eva (1909-), søster på Ullevål sykehus.
2. Ruth (1912-), gift med ingeniør Hans Vilhelm Riddervold, Oslo,
3. Gunnar (1915-) ingeniør fra NTH, gift med Vesla Cappelen, Trondheim,
4. Ethel (1921-)

Major og advokat Eivind Eckbo (1873-) fra Fet ble eier fra 1936. Eckbo ble i 1907 gift med Alice Mary Higford (1876-) fra England. Eckbo var offiser fra 1895, kaptein 1903, major 1919 og advokat 1907. Eckbo opprettet flere legater, særlig for folkehelsen. Han drev "Advokat og Major Eivind Eckbos legat til barn og ungdoms opdragelse og utdannelse". I 1907 utga han boken: "Litt om sundhet, faste og innvendig renslighet".

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse var i tjeneste på Grimerud:

• Berthe Amundsdatter, 28 i 1801. Tjenestefolk.
• Anne Larsdatter, 30 i 1801. Tjenestefolk
• Marthe Amundsdatter, 66 i 1801. Tjenestefolk.

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1801 var det en husmannsplass under gården. Her bodde Povel Haagensen (ca. 1769-) og familien. Povel var dragon og husmann med jord. Kona var Mari Olsdatter (ca. 1765-). De hadde barna:

1. Halvor Povelsen, 3 i 1801
2. Ole Povelsen, 1 i 1801

Ales Christensdatter (28 i 1801) losjerte hos dem og nærte seg med håndarbeid. Hun hadde datteren Mari Andersdatter (1 i 1801).

Den 20/9 1808 ble det holdt forhør på Grimerudeie. Husmann Ole Kristofersen var død etter å angivelig ha blitt slått og mishandlet av bonde Anders Gulbrandsen Grimerud. Bonden ble frikjent.

1875 var plassen Svea bortforpaktet (8 mål), det var da dessuten to husmannsplasser, Neristua og Øverstua, med i alt 3 kuer, 4 sauer og 1 svin, dessuten 1 inderstplass, Nystua.

Fraskilt før 1939: Hovde, Vold, Opstad, Grimstad, Fredly og Tangnes.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.