Eivind Eckbo: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
<onlyinclude>Eivind Eckbo var sønn av grosserer Niels Hansen Christophersen (1830-1906) og Martha Laache Jensen (1850-1923). Han ble først gift i 1907 med Alice Mary Higford (1876-1960), deretter, i 1961, med Antonie (“Tone”) Lauritzen (1906-1977). Navneendring til Eekbo (senere Eckbo)  fant sted i 1890-årene. Eckbo var farbror til maleren [[Gunnvor Advocaat]] (1912-97).</onlyinclude>
<onlyinclude>Eivind Eckbo var sønn av grosserer Niels Hansen Christophersen (1830-1906) og Martha Laache Jensen (1850-1923). Han ble først gift i 1907 med Alice Mary Higford (1876-1960), deretter, i 1961, med Antonie («Tone») Lauritzen (1906-1977). Navneendring til Eekbo (senere Eckbo)  fant sted i 1890-årene. Eckbo var farbror til maleren [[Gunnvor Advocaat]] (1912-97).</onlyinclude>


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 13: Linje 13:
Eckbo fikk autorisasjon som høyesterettsadvokat i 1906 og åpnet advokatpraksis i 1907, fra 1912 i kompaniskap med høyesterettsadvokat Arne Rygh. 1907–13 var han sekretær i Christiania Dampskibsrederiforening, og 1909 ble han engasjert i oppbyggingen av Norges Rederforbund, hvor han var ansatt som sekretær (daglig leder) til 1915. Fra sin posisjon i Rederiforbundet fikk Ecbo oppført den moderne forretningsgården [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i Kristiania (innviet 1915, arkitekt [[Ingvar Hjorth]]). Eckbo overtok etter hvert selv alle aksjene i Sjøfartsbygningen.  
Eckbo fikk autorisasjon som høyesterettsadvokat i 1906 og åpnet advokatpraksis i 1907, fra 1912 i kompaniskap med høyesterettsadvokat Arne Rygh. 1907–13 var han sekretær i Christiania Dampskibsrederiforening, og 1909 ble han engasjert i oppbyggingen av Norges Rederforbund, hvor han var ansatt som sekretær (daglig leder) til 1915. Fra sin posisjon i Rederiforbundet fikk Ecbo oppført den moderne forretningsgården [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i Kristiania (innviet 1915, arkitekt [[Ingvar Hjorth]]). Eckbo overtok etter hvert selv alle aksjene i Sjøfartsbygningen.  


Eckbo hadde i 1920- og 1930-årene betydelige aksjeposter i blant annet Raffineringsverket A/S (Falconbridge Nikkelverk) i Kristiansand, Saugbrugsforeningen i Halden og A/S Hafslund. Han var også en periode medeier av A/S Kristiania Sporveisselskab (“Grønntrikken”), en av forløperne til Oslo Sporveier. Salget av aksjene i Grønntrikken gjorde ham til millionær.
Eckbo hadde i 1920- og 1930-årene betydelige aksjeposter i blant annet Raffineringsverket A/S (Falconbridge Nikkelverk) i Kristiansand, Saugbrugsforeningen i Halden og A/S Hafslund. Han var også en periode medeier av [[Kristiania Sporveisselskab|A/S Kristiania Sporveisselskab]] («Grønntrikken»), en av forløperne til Oslo Sporveier. Salget av aksjene i Grønntrikken gjorde ham til millionær.


I 1932 grunnla Eckbo, sammen med broren Olaf Laache Eckbo (1880-1970), oljeselskapet Sporveienes Bensindepot Nor A/S (fra 1956 Mobil Oil Nor A/S), som bygde ut tankanlegg og bensinstasjoner flere steder i landet.  
I 1932 grunnla Eckbo, sammen med broren Olaf Laache Eckbo (1880-1970), oljeselskapet Sporveienes Bensindepot Nor A/S (fra 1956 Mobil Oil Nor A/S), som bygde ut tankanlegg og bensinstasjoner flere steder i landet.  
Linje 51: Linje 51:
[[Kategori:Fødsler i 1873]]
[[Kategori:Fødsler i 1873]]
[[Kategori:Dødsfall i 1966]]
[[Kategori:Dødsfall i 1966]]
[[kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
{{F1}}
{{F1}}