Ekebergbanen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ekebergbanen vogn 1011 i 1923.jpg|Ekebergbanens vogn nr. 1011 i 1923.|Ukjent / Oslo byarkiv}}
{{thumb|Ekebergbanen vogn 1011 i 1923.jpg|Ekebergbanens vogn nr. 1011 i 1923.|Ukjent / Oslo byarkiv}}


'''[[Ekebergbanen]]''' i [[Oslo]] ble åpna i [[1917]] som en [[forstadsbane]]. Linja er nå en del av [[trikken i Oslo|trikketilbudet]] i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. Baanen hadde sin torhetstid i årene før, under og umiddelbart etter [[andre verdenskrig]], men hadde en viktig politisk rolle for å sørge for og oppmuntre utbyggen av [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]].
'''[[Ekebergbanen]]''' i [[Oslo]] åpnet [[11. juni]] [[1917]] som en [[forstadsbane]] mellom [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Linja er nå en del av [[trikken i Oslo|trikketilbudet]] i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter [[andre verdenskrig]], og gikk med overskudd helt fram til 19449. Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]].


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==


== Historie ==
== Historie ==
Da banen åpna gikk den fra [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til [[Sæter (strøk)|Sæter]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for drifta. Banen ble, så snart man hadde kommet til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], utvida til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over til trikk. I [[1931]] åpna et sidespor fra [[Jomfrubråten]] til [[Simensbråten]]. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til [[Ljabru]], hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1969. Det var da [[Oslo Sporveier]] som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med [[Gullfisk (trikk)|Gullfisker]] i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet.
Da banen åpna gikk den fra Stortoget gjennom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til Sæter. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for drifta. Banen ble, så snart man hadde kommet til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], utvida til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over til trikk. I [[1931]] åpna et sidespor fra [[Jomfrubråten]] til [[Simensbråten]]. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til [[Ljabru]], hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1969. Det var da [[Oslo Sporveier]] som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med [[Gullfisk (trikk)|Gullfisker]] i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet.


Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. Forskjellen på de originale og kopiene er at de sistnevnte ikke har kioskavdeling.
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. Forskjellen på de originale og kopiene er at de sistnevnte ikke har kioskavdeling.
Skribenter
95 523

redigeringer