Ekebergbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
== Historie ==
== Historie ==
Den første turen gikk 11. juni 1917n fra Stortorget gjennom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til Sæter. Fra Stortorget til [[Oslo Hospital]] kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som gikk videre via [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med [[Kristiania Sporveisselskab]] og felles bruk av linjen til Oslo Hospital.
Den første turen gikk 11. juni 1917n fra Stortorget gjennom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til Sæter. Fra Stortorget til [[Oslo Hospital]] kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som gikk videre via [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med [[Kristiania Sporveisselskab]] og felles bruk av linjen til Oslo Hospital.
Strekningen fra Gamlebyen til Sæter var på 5,6 kilometer,


I årene [[1931]] til [[1967]] var det et sidespor fra [[Jomfrubråten (strøk)|Jomfrubråten]] til [[Simensbråten (strøk)|Simensbråten]].  
I årene [[1931]] til [[1967]] var det et sidespor fra [[Jomfrubråten (strøk)|Jomfrubråten]] til [[Simensbråten (strøk)|Simensbråten]].  


I 1941 ble Ekebergbanen utvida til [[Ljabru]], som fortsatt er endestasjonen. I vestlig retning ble banen fforlenget til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1969 mens [[Oslo Sporveier]] driftet linjen. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med [[Gullfisk (trikk)|Gullfisker]] i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet.
I 1941 ble Ekebergbanen forlenget med ytterligere en kilometer til [[Ljabru]], som fortsatt er endestasjonen.  
 
I vestlig retning ble banen forlenget til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1969 mens [[Oslo Sporveier]] driftet linjen. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med [[Gullfisk (trikk)|Gullfisker]] i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet.


Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. Forskjellen på de originale og de nye kopiene er at disse ikke har kioskavdeling.
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. Forskjellen på de originale og de nye kopiene er at disse ikke har kioskavdeling.
Skribenter
95 756

redigeringer