Skribenter
95 088
redigeringer
→Bakgrunn
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I 1906 ble dette initiativet gitt opp, timingen var ikke perfekt og Aker herred ventet på mer avklaring med hensyn til jernbaneutbyggingen og lovgivningen rundt denne. | I 1906 ble dette initiativet gitt opp, timingen var ikke perfekt og Aker herred ventet på mer avklaring med hensyn til jernbaneutbyggingen og lovgivningen rundt denne. | ||
Året etter ble det tatt et nytt initiativ, men bystyret i Kristiania nølte, da særlig [[Arbeiderpartiet]] var redd for at dette ville medføre at flere gode skatteytere flyttet ut av kommunen og inn i Aker. Etter mye fram og tilbake både i Aker og Kristiania ble konsesjon gitt i 1913, etter en prosess som hadde tatt syv år. Konsesjonen ble gitt på grunnlag at det skulle bygget ''en sporvei i gateplan'' langs [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] og [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] fram til Sæter. Etter hvert ble planene endret til egen parallell trasé, som de samtidige [[Smestadbanen]] og [[Holmenkollbanen]] hadde blitt bygget, og slik kunne en kjøre med høyere hastiget og uavhengig av den øvrige trafikken. Slik ble banen en [[forstadsbane]] og ikke en [[sporvei]]. | Året etter ble det tatt et nytt initiativ, men bystyret i Kristiania nølte, da særlig [[Arbeiderpartiet]] var redd for at dette ville medføre at flere gode skatteytere flyttet ut av kommunen og inn i Aker. Etter mye fram og tilbake både i Aker og Kristiania ble konsesjon gitt i 1913, etter en prosess som hadde tatt syv år. Konsesjonen ble gitt på grunnlag at det skulle bygget ''en sporvei i gateplan'' langs [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] og [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] fram til Sæter. Aker tok forbehold om å kunne pålegge banen en forlengelse til Ljabru, noe som også var i tråd med banens egne planer. Etter hvert ble planene endret bort fra «sporvei i gateplan» til egen parallell trasé, som de samtidige [[Smestadbanen]] og [[Holmenkollbanen]] hadde blitt bygget, og slik kunne en kjøre med høyere hastiget og uavhengig av den øvrige trafikken. Slik ble banen en [[forstadsbane]] og ikke en [[sporvei]]. | ||
Banen skulle komme til å gripe tungt inn i byutviklingen, og bidro til å perforere kommunegrensen mellom Oslo og Aker, og ble et av flere momenter som skulle vise at denne hørte historien til. | Banen skulle komme til å gripe tungt inn i byutviklingen, og bidro til å perforere kommunegrensen mellom Oslo og Aker, og ble et av flere momenter som skulle vise at denne hørte historien til. | ||