Skribenter
95 176
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Harald Antonius Mørk.jpg|[[Harald Antonius Mørk|Harald A. Mørk]] (1873-1942), banens første direktør og satt fram til 1940.|[[Oslo Museum]]|1930-1935}} | {{thumb|Harald Antonius Mørk.jpg|[[Harald Antonius Mørk|Harald A. Mørk]] (1873-1942), banens første direktør og satt fram til 1940.|[[Oslo Museum]]|1930-1935}} | ||
Byggingen ble igangsatt i august 1914, og den første turen med passasjerer gikk [[11. juni]] [[1917]] fra Stortorget gjennom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til Sæter. Fra Stortorget til [[Oslo Hospital]] kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som fra [[1900]] hadde gått over til elektrisk drift og gikk videre derfra via [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med [[Kristiania Sporveisselskab]] og felles bruk av linjen til Oslo Hospital. Etter de første ukene med prøvekjøring, hvor blant annet avgangshyppighet og mengde materiell variert, ble banen offisielt åpnet og satt i ordinær rutetrafikk fra 1. juli 1917. Denne sommeren gikk banen med avgangsintervaller hvert 30. minutt, men dette ble allerede samme høst økt til avganger hvert 15. minutt. Dette var en regelmessighet som holdt seg helt til 1965 | Byggingen ble igangsatt i august 1914, og den første turen med passasjerer gikk [[11. juni]] [[1917]] fra Stortorget gjennom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til Sæter. Fra Stortorget til [[Oslo Hospital]] kjørte banen på sporet til Gamlebylinjen, som fra [[1900]] hadde gått over til elektrisk drift og gikk videre derfra via [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for driftingen og hadde blitt enige med [[Kristiania Sporveisselskab]] og felles bruk av linjen til Oslo Hospital. Etter de første ukene med prøvekjøring, hvor blant annet avgangshyppighet og mengde materiell variert, ble banen offisielt åpnet og satt i ordinær rutetrafikk fra 1. juli 1917. Denne sommeren gikk banen med avgangsintervaller hvert 30. minutt, men dette ble allerede samme høst økt til avganger hvert 15. minutt. Dette var en regelmessighet som holdt seg helt til 1965. | ||
Banens administrasjon, vognhall, verksted og base ble etablert ved [[Holtet holdeplass]], i et anlegg tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. Dette er idag kommunalt listeført som verneverdig. | Banens administrasjon, vognhall, verksted og base ble etablert ved [[Holtet holdeplass]], i et anlegg tegnet av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. Dette er idag kommunalt listeført som verneverdig. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Denne eksisterte fram til 1974 da hele banen ble bygget om til 600 V i forbindelse at banen ble forlenget til [[Jar (Bærum)|Jar]]. | Denne eksisterte fram til 1974 da hele banen ble bygget om til 600 V i forbindelse at banen ble forlenget til [[Jar (Bærum)|Jar]]. | ||
== Avganger og trafikkutvikling == | |||
De første avgangene gikk fra Sæter, fra 1941 fra Ljabru, på hverdager rundt kl 05:30, og fra Stortorget rundt kl 06:00. Etter kl 23:30 var det avganger kl 24:00 og 00:30, med retur fra Stortorget en halv time senre. De siste avgangen ble kalt «nattog». På søndager startet trafikken kl 07:00. | |||
Passasjermengden var ganske stabil med rundt tre millioner reisende fra 1918 og fram til 1940. Som all annen offenlig trasport hadde den en meget stor vekst under [[andre verdenskrig]] på grunn av bensinmangelen, og nådde en topp i 1944 med åtte millioner reisende. Det høye nivået holdt seg et stykke utover 1950-tallet med rundt seks millioner, men sank noe gjennom hele perioden og med nedleggelsestrusselen nådde banen et bunnpunkt på midten av 1960-tallet med litt over tre millioner reoisende. Siden har antallet stabilisert seg på rundt fem millioner. | |||
== Utvidelse av kapasiteten == | == Utvidelse av kapasiteten == | ||