Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 472
redigeringer
m
forkorter bildetekst, var forvirrende
(→Munch) |
m (forkorter bildetekst, var forvirrende) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Edvard Munch på Ekely 1920-1930 OB.Z02514.jpg|[[Edvard Munch]] på Ekely.|[[Inger Munch]]/[[Oslo Museum]]|1920-1930}} | {{thumb|Edvard Munch på Ekely 1920-1930 OB.Z02514.jpg|[[Edvard Munch]] på Ekely.|[[Inger Munch]]/[[Oslo Museum]]|1920-1930}} | ||
{{thumb|Edvard Munchs vinteratelier på Ekely 2015.JPG|Munchs vinteratelier på Ekely | {{thumb|Edvard Munchs vinteratelier på Ekely 2015.JPG|Munchs vinteratelier på Ekely.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}} | ||
{{thumb|Jarlsborgveien 14 Oslo inngangsparti.jpg|Inngangspartiet til vinteratelieret|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}} | {{thumb|Jarlsborgveien 14 Oslo inngangsparti.jpg|Inngangspartiet til vinteratelieret|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}} | ||
'''[[Ekely (Oslo)|Ekely]]''' er en tidligere boligeiendom i [[Jarlsborgveien (Oslo)|Jarlsborgveien]] 14 nordvest for [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i [[Bydel Ullern]] i [[Oslo]]. Eiendommen er kjent som kunstnerhjem for maleren [[Edvard Munch]] (1863–1944), som bodde der fra 1916 til sin død, og som en «kunstnerkoloni» bestående av boliger med atelierer. | '''[[Ekely (Oslo)|Ekely]]''' er en tidligere boligeiendom i [[Jarlsborgveien (Oslo)|Jarlsborgveien]] 14 nordvest for [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i [[Bydel Ullern]] i [[Oslo]]. Eiendommen er kjent som kunstnerhjem for maleren [[Edvard Munch]] (1863–1944), som bodde der fra 1916 til sin død, og som en «kunstnerkoloni» bestående av boliger med atelierer. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Etter hvert førte behovet for bedre og romsligere arbeidsforhold til at det ble bygget et stort vinteratelier, første ble det oppført et arelier i 1919, tegnet [[Arnstein Arneberg]], og Munch malte og tegnet bygningsarbeiderne under arbeidet. Dette ble utvidet i [[art deco]] i 1929 etter av Munchs venn, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. | Etter hvert førte behovet for bedre og romsligere arbeidsforhold til at det ble bygget et stort vinteratelier, første ble det oppført et arelier i 1919, tegnet [[Arnstein Arneberg]], og Munch malte og tegnet bygningsarbeiderne under arbeidet. Dette ble utvidet i [[art deco]] i 1929 etter av Munchs venn, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. | ||
På denne store eiendommen fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, hvor noen var også hans husholdersker, mens han ry som kunstner vokste. | På denne store eiendommen med jorder, epletrær, bærbusker og krattskog, og utsikt over byen og åsene rundt, fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, hvor noen var også hans husholdersker, mens han ry som kunstner vokste. | ||
Mange av Munchs bilder fra de siste tiårene har motiver fra Ekely eller utsikten fra verandaen. Hagen og lysthuset (som fortsatt eksisterer) kan gjenkjennes på flere av hans malerier, og interiørene er bakgrunn for mange selvportretter fra de siste leveårene. Den rødmalte [[drengestue]]n med stall og uthusfunksjoner vest i anlegget er bakgrunnsmotiv for mange av Munchs malerier fra Ekely. Kjente bilder fra Ekely er blant andre maleriene «Vårlandskap ved drengestuen» (1926), «Epletre i hagen» (1932-1942) og varianter av «Det røde hus» (1926-35). Også jordbruks- og naturbilder, stemninger fra almeskogen og vinternattlandskaper, og særlig «Stjernenatt»-serien har motiver fra Ekely. Også motiver hentet fra andre steder, som «Møtet på stranden» (1921-25), fikk nye utførelser på Ekely, hvor det ble innarbeidet detaljer fra hagen, lysthuset og den tette krattskogen. | Mange av Munchs bilder fra de siste tiårene har motiver fra Ekely eller utsikten fra verandaen. Hagen og lysthuset (som fortsatt eksisterer) kan gjenkjennes på flere av hans malerier, og interiørene er bakgrunn for mange selvportretter fra de siste leveårene. Den rødmalte [[drengestue]]n med stall og uthusfunksjoner vest i anlegget er bakgrunnsmotiv for mange av Munchs malerier fra Ekely. Kjente bilder fra Ekely er blant andre maleriene «Vårlandskap ved drengestuen» (1926), «Epletre i hagen» (1932-1942) og varianter av «Det røde hus» (1926-35). Også jordbruks- og naturbilder, stemninger fra almeskogen og vinternattlandskaper, og særlig «Stjernenatt»-serien har motiver fra Ekely. Også motiver hentet fra andre steder, som «Møtet på stranden» (1921-25), fikk nye utførelser på Ekely, hvor det ble innarbeidet detaljer fra hagen, lysthuset og den tette krattskogen. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Da Munchs arvinger i 1945 forhørte seg med Oslo kommune om det var interesse for å kjøpe eiendommen, foreslo reguleringssjef [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] at den kunne gi plass til et Munchmuseum eller til boliger for kunstnere. Bygningene ble beskrevet som å være i dårlig stand, bortsett fra vinteratelieret. | Da Munchs arvinger i 1945 forhørte seg med Oslo kommune om det var interesse for å kjøpe eiendommen, foreslo reguleringssjef [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]] at den kunne gi plass til et Munchmuseum eller til boliger for kunstnere. Bygningene ble beskrevet som å være i dårlig stand, bortsett fra vinteratelieret. | ||
Det ble innsendt et skisseforslag til rekkehus med 28 leiligheter og bevaring av vinteratelieret, og det ble spurt om «bebyggelsen helt eller delvis bør bevares av pietetsmessige grunner». Boligrådmannen og Boligrådet anbefalte kjøpet «med sikte på fremtidig boligbygging». Finansrådmannen frarådet kjøpet fordi direktør [[Johan Langaard]] i [[Oslo kommunes kunstsamlinger]] mente at et Munchmuseum neppe ville komme på tale. | Det ble innsendt et skisseforslag til rekkehus med 28 leiligheter og bevaring av vinteratelieret, og det ble spurt om «bebyggelsen helt eller delvis bør bevares av pietetsmessige grunner». Boligrådmannen og Boligrådet anbefalte kjøpet «med sikte på fremtidig boligbygging». Finansrådmannen frarådet kjøpet fordi direktør [[Johan Henrik Langaard (1899–1988)|Johan H. Langaard]] i [[Oslo kommunes kunstsamlinger]] mente at et Munchmuseum neppe ville komme på tale. | ||
Men formannskapet fulgte boligsjefen og vedtok i bystyresak nr. 78, 15. mai 1946, i vedtak 6. juni 1946 å kjøpe eiendommen. Selv om det ikke ble sagt direkte i dokumentene, var det allerede bestemt at hovedhuset skulle rives. Dette fremgår også av et brev fra finansrådmannen om utleie av en leilighet på Ekely «inntil hovedbygningen skal rives». Den endelige dommen ble felt av direktør Johan Langaard i brev til finansrådmannen 8. august 1946: «Hovedbygningen på Ekely, en lite illsikker trebygning, egner seg i mine øyne ikke som magasin for Munchs etterlatenskap.» | Men formannskapet fulgte boligsjefen og vedtok i bystyresak nr. 78, 15. mai 1946, i vedtak 6. juni 1946 å kjøpe eiendommen. Selv om det ikke ble sagt direkte i dokumentene, var det allerede bestemt at hovedhuset skulle rives. Dette fremgår også av et brev fra finansrådmannen om utleie av en leilighet på Ekely «inntil hovedbygningen skal rives». Den endelige dommen ble felt av direktør Johan Langaard i brev til finansrådmannen 8. august 1946: «Hovedbygningen på Ekely, en lite illsikker trebygning, egner seg i mine øyne ikke som magasin for Munchs etterlatenskap.» | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
Leilighetene var ment for malere, tegnere og billedhuggere, er utstyrt med atelierer, og kalles gjerne ''kunstnerboliger'' og ''kunstnerkolonien''. Bare kunstnere kan kjøpe leilighet, og de kan ikke gå i arv. | Leilighetene var ment for malere, tegnere og billedhuggere, er utstyrt med atelierer, og kalles gjerne ''kunstnerboliger'' og ''kunstnerkolonien''. Bare kunstnere kan kjøpe leilighet, og de kan ikke gå i arv. | ||
Borettslaget består av 44 rekkehusleiligheter, som har adresser til [[Gråbrødreveien (Oslo)|Gråbrødreveien]] 7-13 og 10-12, Jarlsborgveien 12 og 16-58 og [[St. Georgs vei (Oslo)|St, Georgs vei]] 7-13 og 14-20. Arkitekter var ekteparet [[Wenche Selmer|Wenche]] og [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Andreas Selmer]]. | Borettslaget består av 44 rekkehusleiligheter, som har adresser til [[Gråbrødreveien (Oslo)|Gråbrødreveien]] 7-13 og 10-12, [[Jarlsborgveien (Oslo)|Jarlsborgveien]] 12 og 16-58 og [[St. Georgs vei (Oslo)|St, Georgs vei]] 7-13 og 14-20. Arkitekter var ekteparet [[Wenche Selmer|Wenche]] og [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Andreas Selmer]]. | ||
Blant kunstnere som bor eller har bodd der | Blant kunstnere som bor eller har bodd der kan nevnes [[Kristian Blystad]], [[Bård Breivik]], [[Thorbjørn Egner]], [[Finn Eriksen (1909–1970)|Finn Eriksen]], [[Finn Faaborg]], [[Halvard Haugerud]], [[Else Hagen]], [[Guy Krohg]] og [[Sossen Krohg]], [[Jardar Lunde]], [[Fredrik Matheson]], [[Randi Monsen]], [[Gladys Raknerud]], [[Anne Raknes]], [[Tom Sandberg]], [[Per Ung]], [[Frans Widerberg]], [[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]]. | ||
Vinteratelieret, hagen og kunstnerboligene ble fredet av [[Riksantikvaren]] [[19. februar]] [[1997]]. | Vinteratelieret, hagen og kunstnerboligene ble fredet av [[Riksantikvaren]] [[19. februar]] [[1997]]. | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
{{Artikkelkoord|59.929192|N|10.670289|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.929192|N|10.670289|Ø}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Boliger]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]] | ||
[[Kategori:Freda bygninger]] | [[Kategori:Freda bygninger]] | ||
[[Kategori:Borettslag]] | [[Kategori:Borettslag]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Ullern]] | [[Kategori:Bydel Ullern]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||