Eksplosjonen på Vågen: Forskjell mellom sideversjoner

Rett over klokka åtte på morgenen den 20. april rodde de to mekanikerne [[Lars Hamre (maskinist)|Lars Hamre]] og [[Lauritz Sletten (mekaniker)|Lauritz Sletten]] ut til «Vorboode» som lå ved [[Festningskaien (Bergen)|Festningskaien]] i [[Vågen (Bergen)|Vågen]] med maskinskade. Skipet var en eldre nederlandsk damptråler som var overtatt av den tyske [[Kriegsmarine]] og som gikk med last langs norskekysten. Nå var skuta på vei fra [[Oslo]] til [[Hammerfest]], men måtte gå inn til Bergen på grunn av maskinskaden; i [[Laksevåg]] var det ikke plass i havna. De to nordmennene gikk om bord for å se på maskinen, og da de var på vei ned i maskinrommet oppdaga brått skipets egen maskinist at det kom opp røyk fra dampkjelen, på et tidspunkt hvor det ikke skulle vært fyr der. Han skrek til de to nordmennene at de måtte komme seg unna, og kasta seg over rekka over på brygga. Sletten tok raskeste vei over frakteskuta «Krosdøl» som lå fortøyd ved siden av, og så over på land. Hamre sto ved den andre rekka, og slengte seg i sjøen. Han svømte rundt og kom seg opp ei kaitrapp. De løp videre så raskt beina kunne være dem – og begge overlevde. Vi skal komme tilbake til dem senere.  

På «Krosdøl» så en av mannskapet, [[Einar Sivertsen (sjømann)|Einar Sivertsen]], at dekket på «Vorboode» var i ferd med å bli røyklagt. Han la også merke til at tre mann kasta seg i land. Sivertsen ropte over til kokken på det nederlandske skipet, som først var forvirra. Så skrek også han at folk måtte komme seg unna, og slengte seg over rekka. Det hele ble raskt svært dramatisk, og det må ha vært vanskelig for Sivertsen, Hamre og Sletten å skjønne hva som egentlig foregikk. En brann om bord medfører selvsagt fare, men i havn og med nedstengt kjele skulle det ikke være så voldsomt farlig. Men kokken avslørte noe bare mannskapet på «Vorboode» visste om, nemlig at det var sprengstoff om bord.  

Frakt av sprengstoff krever, også i krigstid, visse sikkerhetsforanstaltninger. Etter tyskernes regler skulle marinekontoret i Bergen ha vært informert, slik at de kunne fulgt rutiner for farlig last. Men ingen i havna hadde fått vite noe. Marinekontoret i Oslo hadde bare ført opp lasta som «Wehrmachtsgut», altså gods som ble frakta for den tyske hæren, [[Wehrmacht]]. At det var mer enn 100 tonn dynamitt, 50 kasser med lunte og 180 000 fenghetter ombord visste bare mannskapet og de på marinekontoret i Oslo. Hvorfor de brøt flere regler på denne måten er det ikke mulig å fastslå, men det mest sannsynlige er frykt for tyveri eller sabotasje.  

Da det ble kjent på Festningskaien at det var sprengstoff ombord begynte alle som var der å løpe. Men det ble ikke gitt noe annet varsel enn brannalarmen på fartøyene. Folk i området så røyken, og en forsamling av tyske vakter, sjøfolk fra mange nasjoner og russiske krigsfanger som løp for livet. Men hvor ikke de var visste de ikke før det noen minutter senere steg opp en ildsøyle på 20–30 meter fra «Vorboode». Den slukka brått etter noen sekunder. Klokka 8.39 kom så det store smellet, fulgt av en trykkbølge som knuste bygninger og slo pusten ut av mennesker.

Av «Vorboode» og «Krosbøl»  var det bare småbiter igjen. Deler av et anker som trolig tilhørte et av fartøyene ble funnet på [[Sandviksfjellet]], omkring to kilometer unna og 400 høydemeter over eksplosjonsstedet. Flere andre fartøy ble skadd eller sank som følge av flodbølgen som skylte inn over Vågen. Den gikk også langt inn på land, og stoppa først ved [[C: Sundts gate (Bergen)| Sundts gate]].

Den norske sprengstoffinspeksjonen, og de fleste andre, mente at det var ei ulykke. Vitneforklaringene fra mannskapet og fra de to norske mekanikerne tyda nemlig på at kull hadde selvantent, noe som kan skje under visse forhold. Dette var ikke helt uvanlig, og maskinrom og kullager var bygd slik at dette normalt skulle gå bra. Problemet på «Vorboode» var sprengstofflasta som førte til at mannskapet måtte rømme i stedet for å forsøke å slokke brannen, og som så førte til den enorme eksplosjonen.  

{{thumb|Voorbode minneplate.JPG|Plaketten på innesmerket ved Ankerhytten på Sandviksfjellet, der en bit av ankeret fra «Vorboode» landa.|Svein Harkestad|2010}}

* {{WP-lenke|Eksplosjonen på Vågen|nb}}.