Eldorado kino

Eldorado i 2010.

Foto: Truus, Bob & Jan too!

Eldorado (kalt Eldorado, eller tidvis bare Eldo i dagligtale) er Oslos eldste kino som fremdeles er i drift. Kinoen, som ligger i Torggata 9 skiller seg ut ved at den er den eneste gjenværende Oslokinoen som ble starta før kinoloven kom i 1913. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i 1929. Fra den første James Bond-filmen doctor no kom i 1962 var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. Dr. No hadde Norgespremiere her den 1. april 1963. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye Ringen Kino i 2009 gikk Eldorados besøkstall kraftig ned. Kinoen ble lagt ut på finn.no, men per november 2010 var den fremdeles ikke solgt.

Varieteteater og privat kinodrift

Eldorado teater i 1892.

Foto: Olaf Martin Peder Væring

I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt Harald Olsen. Forbygningen som vendte ut mot torggata var var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste Eldorado Koncert- og Varietélokale. Her hadde norges første virkelig store revysuksess, Hans Wiers- Jenssens Tutti Frutti premiére i 1893. Eldoradoteaterets artistiske Leder, Rulle Rasmussen hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarked. Revyen hadde Bernt Johannessen, Harald Otto og Hilda Fredriksen som hovedrolleinnehavere, og Theodor Løvstad som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på fonografrull i 1890-årene.

I 1903 tok skuespillerne Alma og Johan Fahlstrøm over lokalet. De engasjerte arkitekt Henrik Bull til å renovere teateret i jugendstil, og det ble drevet fram til 1911 under navnet Fahlstrøms Teater.

I 1911 gikk Fahlstrøms over til kinodrift, først het kinoen Verdensspeilet og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til Admiral Palads.

Kommunal lydkino

I 1928 ble kinoen tatt over av Oslo kinematografer i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet Eldorado 2. september 1929. Ombygginga av Eldorado framstår som et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist var The Singing Fool med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens deco-stil, med Eldorado skrevet i store neonbokstaver. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.

I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i superkino-stil, sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i funkisstil, og det ble plass til 1195 personer.

Ombygging i 1986

Fram til 1986 hadde Eldorado fremdeles én stor sal, og tidlig på 80-tallet hadde publikum svikta. I 1985 stengte dermed kinodriften nok en gang i påvente av ombygging. Fasaden og kuppelen over inngangen ble beholdt, men selve kinobygningen i bakrommet ble revet og bygd opp som storkinoanlegg med en kapasitet på 1132 plasser. Det nye bygget var det arkitekt Ivar Lykke som hadde tegna.

I 2000 ble kinoen nok engang oppgradert til en mer komfortabel standard, med plass til skarve 1000 gjester, og med større avstand mellom radene.

Galleri

• 

  Byggets fasade i 1895

Ugående lenker

• Eldorado kino til salgs på finn.no
• Eldorado kinos historikk på oslokino.no