4 207
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt noe tidligere. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen. | Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt noe tidligere. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen. | ||
Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet biskopen eller [[superintendent]]en som han da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren. I [[1564]] ble klosteret brent under striden med svenskene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]. | Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet biskopen eller [[superintendent]]en som han da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren. I [[1564]] ble klosteret i likhet med Bakke kloster plyndret og brent under striden med svenskene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]. | ||
Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47. | Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47. | ||