4 207
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg|Levninger av klosteret er funnet under Klostergata 47 (bildet), 60-62 og gata mellom husene. {{byline|Cato Edvardsen}}}} | {{thumb høyre|Klostergata 47 Trondheim 01.jpg|Levninger av klosteret er funnet under Klostergata 47 (bildet), 60-62 og gata mellom husene. {{byline|Cato Edvardsen}}}} | ||
'''[[Elgeseter kloster]]''' (også kalt '''Helgeseter''') var et [[kloster]]anlegg med kirke tilhørende [[Augustinerkorherrene]] i [[Trondheim]]. Det ble grunnlagt før [[1183]], og lå like sør for [[Nidelva (Sør-Trøndelag)|Nidelva]] på Øya. | '''[[Elgeseter kloster]]''' (også kalt '''Helgeseter''') var et [[kloster]]anlegg med kirke tilhørende [[Augustinerkorherrene]] i [[Trondheim]]. Det ble grunnlagt før [[1183]], og lå like sør for [[Nidelva (Sør-Trøndelag)|Nidelva]] på Øya. | ||
Klosternavnet er av norrønt opphav, ''Elgisetr'', der første ledd elg- eller elgi- antagelig viser til et gammel kultsted (gotisk ''ahls'', «helligdom»). Dette var navnet på en gård på stedet, og ble tatt over av klosteret. Om formen Helgeseter var ment å kamuflere referansen til hedensk kult vites ikke, men denne formen ble også vanlig uten å fortrenge den gamle. Navnet brukes i dag om bydelen [[Elgeseter]] i Trondheim. | |||
Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen. | Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen. | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47. | Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||