Skribenter
95 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen. | Klosteret ble grunnlagt av erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/59–1188). Det opptrer først gang i kildene i 1183, men kan ha blitt grunnlagt rundt 1170. Klosteret hadde en strategisk plassering ved broen som ledet inn i byen sørfra, og opptrer flere ganger i forbindelse med stridigheter. Av klostrets ledende menn nevnes Svend Prior som var en av Trøndelags representanter på Riksmøtet i Bergen i 1223. I [[1240]] ble det satt i brann da [[Skule Bårdsson|hertug Skule]] oppholdt seg der etter nederlaget i [[slaget om Oslo 1240|slaget om Oslo]]. [[Håkon IV Håkonsson]]s menn hentet ham ut og drepte ham foran klosteret sammen med noen av hans menn. Kong Håkon lot klosteret bygge opp igjen. | ||
Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet den lutherske biskopen eller [[superintendent]]en som | Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klosteret oppløst, men prioren ble sittende der helt til [[1546]]. Da flyttet den lutherske biskopen eller [[superintendent]]en som disse da ble kalt, magister [[Torbjørn Bratt]] inn. Bratt døde tidlig og den danskfødte nye biskopen Hans Gaas bodde noen år på Elgeseter. Han prøvde og legge hovedkirka for Strinda hit i stedet for Lade, men det ble ikke noe av. Da han måtte forlate klosteret i [[1559]] flytter han til byen og fikk Berg prestegård som avlsgård. Den tilhørte Elgeseter kloster. Klosterbygningene ble fra da tatt over av lensherren på Trondhjemsgaard. Evert Bild skulle bo her, men så kom sjuårskrigen. I [[1564]] ble klosteret i likhet med Bakke kloster plyndret og brent av de svenske hærstyrkene. Fra [[1606]] ble anlegget brukt som steinbrudd. Noe av steinen havnet i [[erkebispegården]] og [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]. | ||
Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47. | Det finnes en tegning av ruinene fra [[1773]], laget av [[Gerhard Schøning]]. Hans tegning viser en treskipet kirke på 30,5 x 21 m innvendig i skipet, samt koret på 16,5 x 13,5 m, det vil si en nokså stor klosterkirke. I [[1820]] undersøkte [[Lorentz Diderich Klüwer|L.D. Klüwer]] stedet, og fant da ingen rester over bakken. Det ble utført en utgravning i [[1866]]–[[1867]], men denne er dessverre ikke skikkelig dokumentert. I [[1892]] dokumenterte W. Bergstrøm rester. Det er også gravet i forbindelse med byggearbeider flere ganger på 1900-tallet, men dokumentasjonen er mangelfull. Det man vet med sikkerhet er at det er funnet rester av klosteret under [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]] 47 og 60-62 og under gata mellom disse husene. Sammenholder man dette med Schønings tegning ser det ut til at restene under nr. 60-62 er fra klosterkirken. Kirkegården lå nord og øst for denne, og klosterbygningene på sørsida, under Klostergata 47. | ||