Elias Blix: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
2 549 byte lagt til ,  3. aug. 2017
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(32 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Elias Blix.jpg|Elias Blix}}
<onlyinclude>{{thumb|Elias Blix.jpg|Elias Blix}}
'''[[Elias Blix]]''' ([[1836]]&ndash;[[1902]]) var ein norsk forfattar, professor, lærar, [[målmann]] og politikar. Han vart fødd på [[Våg i Gildeskål|Våg]] i [[Gildeskål]] i [[Salten]] i [[Nordland]] den [[24. februar]] [[1836]] og dødde i heimen sin i Kristiania ([[Oslo]]) den [[17. januar]] [[1902]]. </onlyinclude> Han vart gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Kristiania.
'''[[Elias Blix]]''' (fødd [[24. februar]] [[1836]], død [[1902]]) var forfattar, professor, lærar, [[målmann]] og politikar. Han blei fødd på [[Våg i Gildeskål|Våg]] i [[Gildeskål]] i [[Salten]] i [[Nordland]] den [[24. februar]] [[1836]] og døydde i heimen sin i Kristiania ([[Oslo]]) den [[17. januar]] [[1902]]. </onlyinclude> Han blei gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Kristiania.
 
Blix var fødd og oppvaksen i folkelege kår i eit bygdemiljø prega av jordbruk og fiske. Han var son av småbrukar og fiskar Peder Christophersen (1804–39) og Margrethe Christophersdotter (1808–57).  Dei hadde garden Volden i Våg på [[Sandhornøya]] i Gildeskål. Namnet Blix er eit døypenamn som Elias fekk etter ein etter onkel som nyleg hadde døydd. Elias tok altså seinare dette til etternavn.
 
I 1871 gifta Blix  seg med Emma Alvilde Marie Hansen (fødd 20. april 1849, død 16. juli1927). Ho var dotter av snekkarmeister Hans Mathias Hansen og Marie Saxen.  


* I [[1862]] var Blix med på å stifte «[[Den nordlandske Forening]]» og var første formannen i organisasjonen.  
* I [[1862]] var Blix med på å stifte «[[Den nordlandske Forening]]» og var første formannen i organisasjonen.  
Linje 6: Linje 10:
* I [[1868]] var han med på å stifte «[[Det norske Samlaget]]», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter.
* I [[1868]] var han med på å stifte «[[Det norske Samlaget]]», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter.
* Professor i teologi [[1878]].
* Professor i teologi [[1878]].
* Statsråd i [[Kyrkjedepartementet]] frå [[26. juni]] [[1884]] til [[23. februar]] [[1888]]. Som statsråd greidde han å få oppretta eit professorat i norsk folkemål ved universitetet. I [[1885]] gjorde [[Stortinget]] vedtak om at [[landsmål]]et skulle vera jamstilt med [[bokmål]]et, det såkalla [[Jamstellingsvedtaket]]. Som politikar representerte Blix partiet [[Venstre]].
* Statsråd i [[Kyrkjedepartementet]] frå [[26. juni]] [[1884]] til [[23. februar]] [[1888]]. Som statsråd greidde han å få oppretta eit professorat i norsk folkemål ved universitetet. I [[1885]] gjorde [[Stortinget]] vedtak om at [[landsmål]]et skulle vere jamstilt med [[riksmål]]et, det såkalla [[Jamstellingsvedtaket]]. Som politikar representerte Blix partiet [[Venstre]].
 
<onlyinclude>Blix oppdaga [[landsmål]]et då han gjekk på lærarskole i [[Tromsø]] i [[1850-åra]]. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til [[Kristiania]] og blei knytt til [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[vekeblad]]et ''[[Dølen]]''. Han besøkte Gildeskål sommaren [[1866]] og bad om løyve til å preike i [[Gildeskål gamle kyrkje|Gildeskålkyrkja]], men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. </onlyinclude> Blix hadde nettopp tatt [[teologisk embetseksamen]]. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål.
 
Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til [[landsmål]]. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i [[1892]] at det blei lov å synge [[Nokre Salmar|salmane hans]] i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med 71 salmar av Blix.  


<onlyinclude>Blix oppdaga [[landsmål]]et da han gjekk på lærarskule i [[Tromsø]] i [[1850-åra]]. Han tok kontakt med målrørsla da han kom til [[Kristiania]] og vart knytt til [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[vekeblad]]et ''[[Dølen]]''. Han besøkte Gildeskål sommaren [[1866]] og bad om løyve til å preike i [[Gildeskål gamle kyrkje|Gildeskålkyrkja]], men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. </onlyinclude> Blix hadde nettopp teke [[teologisk embetseksamen]]. Hendinga i Gildeskål seiest å vera grunnen til at han ikkje vart prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål.
Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsatt av [[Ludvig Mathias Lindeman]].


Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til [[landsmål]]. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i [[1892]] at det vart lov å synge [[Nokre Salmar|salmane hans]] i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det teke med over 50 salmar av Blix.
== Ettermæle ==
{{thumb høyre|Elias Blix gravminne.JPG|Elias Blix er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}


== Lenkjer ==
Aftenposten refererte i aftenutgåva si den 21. januar 1902 frå minnetala til stortingspresident [[Edvard Liljedahl]] over Blix i Stortinget same dag, som stortingsrepresentantane tradisjonen tru påhøyrde ståande (utdrag):
* [http://blixblog.blogspot.com/ Weblogg om forsking på Blix]
 
{{sitat|Siden Storthinget sidst var samlet til møde har vort fædreland og vort Universitet atter lidt et stort tab. Fhv. statsraad, Dr. Professor Elias Blix er nemlig vandret bort. Jeg er sikker på, at budskabet herom modtages med sorg ikke alene i denne sal, men udover det hele land fra hytten til hallen. Professor Bliz var nemlig en landskjendt mand, og han var ligesaa anerkjendt og elsket som han var kjendt, og han fortjente at være det. … Ubetinget størst betydning har professor Blix havt som sanger og salmedigter; som saadan skal han nævnes jevnsides med vore bedste.}}
 
Elias Blix er gravlagd på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er ein høg bautastein med Blix sitt portrettrelieff i bronse.  
 
Fleire veger og gater i landet har namn etter Elias Blix, til dømes i Oslo, der [[Elias Blix' gate (Oslo)|Elias Blix' gate]] Ila vart namngjeven i 1934. Også i [[Harstad]] finner vi ham igjen; i [[Professor Blix' gate (Harstad)|Professor Blix' gate]].


==Kjelder==
==Kjelder==
* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Elias_Blix «Elias Blix»] på [[Nynorsk Wikipedia]]
* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Elias_Blix «Elias Blix»] på [[Nynorsk Wikipedia]]
* Bolling, Reidar: [http://www.saltenmuseum.no/artikler/blix.htm «Elias Blix»] på [[Salten Museum]] sin nettstad
* Bolling, Reidar: [http://www.saltenmuseum.no/artikler/blix.htm «Elias Blix»] på [[Salten Museum]] sin nettstad
* Bull, Tove: artikkel om Blix i [https://nbl.snl.no/Elias_Blix ''Norsk biografisk leksikon'', digital utgåve.]
* {{hbr1-1|pf01052055053830|Elias Blix}}.
== Lenkjer ==
*[http://www.eliasblix.no/]
*[http://blixblog.blogspot.com/ Weblogg om forsking på Blix]
*[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:blix,elias Digitaliserte bøker av Blix] på Nasjonalbiblioteket


{{Wikipedia|nn|Elias Blix}}
{{Wikipedia|nn|Elias Blix}}
{{Q1}}
{{F1}}


{{DEFAULTSORT:Blix, Elias}}
{{DEFAULTSORT:Blix, Elias}}
[[Kategori:ministre]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[kategori:salmediktere]]
[[kategori:Diktere]]
[[kategori:Forfattere]]
[[kategori:venstrepolitikere]]
[[kategori:venstrepolitikere]]
[[kategori:Gildeskål kommune]]
[[kategori:Personer]]
[[kategori:personer fra Nordland]]
[[Kategori:Gildeskål kommune]]
[[kategori:fødsler i 1836]]
[[kategori:fødsler i 1836]]
[[kategori:dødsfall i 1902]]
[[kategori:dødsfall i 1902]]
[[Kategori:målfolk]]
[[Kategori:målfolk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer

Navigasjonsmeny