Skribenter
1 403
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Elias Louen''' (Lauen), født i Sør-Audnedal 30. juni 1867 og død 21. februar 1954, var en treskjærer som bodde på Herstøl i Sør-Audendal i dagens Lindesnes kommune....) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Det ville være storartet om Sør-Audnedal engang i framtida kunne få en byste av disse tre kunsnervenner: Billedhugger Vigeland og treskjærerne Lauen og Torp.}} | Det ville være storartet om Sør-Audnedal engang i framtida kunne få en byste av disse tre kunsnervenner: Billedhugger Vigeland og treskjærerne Lauen og Torp.}} | ||
{{sitat|Bygdekunstneren Elias Lauen, Sør-Audnedal, er død, 87 år gammel. Og med ham har en av treskjæreryrkets siste mestre lagt vandringsstaven ned. Aldri mer skal vi se hans krokete hånd gripe om kniven og trylle fram de vakreste gjenstander, aldri mer skal vi høre hans rappe replikk, møte hans gode smil og se de spill levende øynene. | |||
En gang vi berømmet hans arbeider, så Lauen opp og sa stille: "Nei, jeg kan ikke noe, men min far - Tarald - skapte fine ting. Det var han som lærte Gustav Vigeland å skjære i tre." Han hadde stor respekt for det gedigne håndverk, og kunne uttale seg med begeistring når han så fine og hederlige arbeider. Men ingen kunne være hardere i sin dom enn nettopp Elias Lauen, når gjenstandene fortalte om spekulative hensikter hos opphavsmannen. | |||
Sammen med Gustav Vigeland fikk Lauen sin første opplæring av faren, og dette vennskapet - som ble knyttet i guttedagene - varte hele livet igjennom. Etter at Vigeland slo igjennom vendte han hver sommer tilbake til Sør-Audnedal og de to fikk da anledning til å snakke sammen. Bedre enn de fleste kjente ELias Lauen mennesket Gustav Vigeland, og med stor respekt har han fortalt om sine møter med kunstneren. For et par år siden ble Lauen av en hovedstadsavis invitert til Oslo for å se Frogneranlegget. Han ga seg god tid og betraktet hver enkelt skulptur. Han nikket gjenkjennende til flere ting som han hadde sett forarbeider til og utbrøt til slutt: "Det er nesten utrolig at Gustav har gjort alt dette." | |||
For en del år siden flyttet Elias Lauen fra Herstøl til gamlehjemmet. Han var ikke i stand til å klare seg selv. Men når våren kom lengtet han tilbake til hjemmet sitt. Han lengtet etter å se naturen våkne til liv, og etter atmosfæren i den lille husmannsstuen på Herstøl. | |||
Elias Lauen er død. Men minnet om ham vil leve og hans beste arbeider vil forhåpentlig få sin plass i det bygdemuseum som Sør-Audnedal en gang skal reise.}} | |||