Skribenter
95 789
redigeringer
→Berømmelsens pris
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Den lange soninga gikk ut over hans mentale helse. Trolig har han hatt et anlegg for dette fra før av, men innesperringa tippa ham over kanten. Journalen hans sier at han var i god form da han kom inn.<ref>Nuland 2008: 560.</ref> Selv om han ikke hadde det så bra, klarte han seg også nokså greit fram mot slutten av soningstida. Det ble en knekk da han ikke fikk prøveløslatelse etter 2/3-tid, men oppførselen var uklanderlig også etter dette. Så sent som i juni 1918 ble det bemerka at han var i god form både psykisk og fysisk. Det ser ut til at vippepunktet kom da han fikk avslag på en ny søknad om prøveløslatelse. Han slutta å spise og snakke, og på nettene sang han salmer eller skreik. Han måtte tvangsmates, og var så likegyldig til alt at han ikke motsatte seg det. [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] ble i april 1919 tilkalt for å vurdere hans mentale tilstand. Elias Tønnesen spytta ham rett i ansiktet under undersøkelsen. Den 17. september 1919 fikk han diagnosen ''dementia praecox'', på norsk kalt ungdomssløvsinn. Denne diagnosen svarte stort sett til det som senere har blitt hetende schizofreni. | Den lange soninga gikk ut over hans mentale helse. Trolig har han hatt et anlegg for dette fra før av, men innesperringa tippa ham over kanten. Journalen hans sier at han var i god form da han kom inn.<ref>Nuland 2008: 560.</ref> Selv om han ikke hadde det så bra, klarte han seg også nokså greit fram mot slutten av soningstida. Det ble en knekk da han ikke fikk prøveløslatelse etter 2/3-tid, men oppførselen var uklanderlig også etter dette. Så sent som i juni 1918 ble det bemerka at han var i god form både psykisk og fysisk. Det ser ut til at vippepunktet kom da han fikk avslag på en ny søknad om prøveløslatelse. Han slutta å spise og snakke, og på nettene sang han salmer eller skreik. Han måtte tvangsmates, og var så likegyldig til alt at han ikke motsatte seg det. [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] ble i april 1919 tilkalt for å vurdere hans mentale tilstand. Elias Tønnesen spytta ham rett i ansiktet under undersøkelsen. Den 17. september 1919 fikk han diagnosen ''dementia praecox'', på norsk kalt ungdomssløvsinn. Denne diagnosen svarte stort sett til det som senere har blitt hetende schizofreni. | ||
I november 1919, etter fem år i fengsel, ble han overført til [[Kriminalasylet i Trondheim]], Reitgjerdet. Tønnesen ble på Kriminalasylet til 1925. Han hadde ikke blitt frisk, men ble nok ikke lenger regna som noen trussel mot folks eiendom. Han ble overført til [[Dale asyl]] ved Stavanger, hvor han var pleiepasient fram til sin død 25 år senere. Han hadde sitt eget rom i kjelleren, der han reparerte klokker og drev med andre ting for å få tida til å gå. | I november 1919, etter fem år i fengsel, ble han overført til [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]] i [[Trondheim]], Reitgjerdet. Tønnesen ble på Kriminalasylet til 1925. Han hadde ikke blitt frisk, men ble nok ikke lenger regna som noen trussel mot folks eiendom. Han ble overført til [[Dale asyl]] ved Stavanger, hvor han var pleiepasient fram til sin død 25 år senere. Han hadde sitt eget rom i kjelleren, der han reparerte klokker og drev med andre ting for å få tida til å gå. | ||
Elias Tønnesen var storrøyker, og døde av lungekreft 62 år gammel. Han ble gravlagt på [[Sandnes kirkegård]]. | Elias Tønnesen var storrøyker, og døde av lungekreft 62 år gammel. Han ble gravlagt på [[Sandnes kirkegård]]. | ||