Elingård: Forskjell mellom sideversjoner

Elingård (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. mar. 2009 kl. 05:44

2 462 byte lagt til , 31. mar. 2009

ingen redigeringsforklaring

Hans P. Hosar

Veiledere, Administratorer

9 136

redigeringer

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 ==Navn og opprinnelse==
-Sannsynligvis kommer navnet Elingård av at gården ligger ved vannet. Elin kommer sannsynligvis av en sammensettning av ''àl(l)'' (vassdrag) og ''vin'' (slette, beitemark). I et manuskript fra [[1400-tallet]] omtales gården som Eline. På 1600-tallet ble gården kalt Ellinggård, noe den fremdeles omtales om i nærmiljøet. <ref>Fredrikstad Museum. «[http://www.fredrikstad.kommune.no/museet/default.asp?ArtID=1078 Elingård Herregård]». Oppsøkt 15.07.2008.</ref>
+Sannsynligvis kommer navnet Elingård av at gården ligger ved vannet. Elin kan være en sammensetning av ''àl(l)'' (vassdrag) og ''vin'' (slette, beitemark). I et manuskript fra [[1400-tallet]] omtales gården som Eline. På 1600-tallet ble gården kalt Ellinggård, noe den fremdeles omtales om i nærmiljøet. <ref>Fredrikstad Museum. «[http://www.fredrikstad.kommune.no/museet/default.asp?ArtID=1078 Elingård Herregård]». Oppsøkt 15.07.2008.</ref>
-Fra 1613 av ble gårdens navn Elingård, etter samme mønster som brukes for danske herregårder.<ref>Svendsen, Ola Øgar: Gamle hus i Østfold s. 127, Cappelen 1980</ref>
+Fra ca. 1613 fester skriftformen Elingård seg. Tillegget av "gård" til det opprinnelige navnet er etter samme mønster som brukes for danske herregårder.<ref>Svendsen, Ola Øgar: Gamle hus i Østfold s. 127, Cappelen 1980</ref>
 ==Bygningshistorie==
 [[Bilde:elingaardstor.jpg|thumb|Elingård sett gjennom borggården.]] Gårdens historie kan spores tilbake til [[1300-tallet]], men idag finnes det ikke bebyggelse fra før [[1645]] på gården. I en arkeologisk undersøkelse i 1998 fant man spor etter flere enkeltstående bygninger.<ref>Fredrikstad Museum. «[http://www.fredrikstad.kommune.no/museet/default.asp?ArtID=1078 Elingård Herregård]». Oppsøkt 15.07.2008.</ref>
-Elingårds grunnplan og deler av dagens gårdsbebyggelse går tilbake til 3. juli 1645 hvor den tidligere bebyggelsen ble totalskadd i en brann. Brannen antas å ha startet i kjøkkenet, og tok med seg alle husene innenfor vollgravene, og hele srkivet som var knyttet til [[Jens Bjelke]]s arbeid som [[kansler]]. Brevkammeret lå inntil kjøkkenet, og var dermed noe av det første som brant opp.<ref>Eliassen, Sven G. ”Elingård” i ’’Herregårder i Østfold’’. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 79</ref> Etter brannen ble gårdsfunksjonene samlet i ett større gårdsbygg. Vi vet ikke hvordan denne bygningen så ut, men kjelleren på dagens våningshus stammer fra denne bygningen. Kjellerne er i [[barokken|barokkstil]] og kombinerer [[krysshvelv]] og [[tønnehvelv]]. Kjellerens romfordeling er symmetrisk, med fem sideordnede kjellerrom. Kjellerne er bygd på et fundament av eketre, og er i kilder omtalt som «de prektigste gårdskjellere i landet». Hvelvene er bygget i gul hollandsk teglsten. <ref>Eliassen, Sven G. ”Elingård” i ’’Herregårder i Østfold’’. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 79</ref>
+Elingårds grunnplan og deler av dagens gårdsbebyggelse går tilbake til 3. juli 1645 da den tidligere bebyggelsen ble totalskadd i en brann. Brannen antas å ha startet i kjøkkenet, og tok med seg alle husene innenfor vollgravene. Blant annet gikk da hele arkivet til [[Leksikon:Norges rikes kansler]] [[Jens Bjelke]] tapt. Brevkammeret lå inntil kjøkkenet, og var dermed noe av det første som brant opp.<ref>Eliassen, Sven G. ”Elingård” i ’’Herregårder i Østfold’’. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 79</ref> Etter brannen ble gårdsfunksjonene samlet i ett større gårdsbygg. Vi vet ikke hvordan denne bygningen så ut, men kjelleren på dagens våningshus stammer fra denne bygningen. Kjellerne er i [[barokken|barokkstil]] og kombinerer [[krysshvelv]] og [[tønnehvelv]]. Kjellerens romfordeling er symmetrisk, med fem sideordnede kjellerrom. Kjellerne er bygd på et fundament av eketre, og er i kilder omtalt som «de prektigste gårdskjellere i landet». Hvelvene er bygget i gul hollandsk teglsten. <ref>Eliassen, Sven G. ”Elingård” i ’’Herregårder i Østfold’’. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 79</ref>
 Etter at gården nok en gang brant ned i [[1746]], ble dagens bygning oppført. Den nye bygningen ble utstyrt med to sidefløyer, riktignok uten kjellere. Både hoved- og sidefløyen hadde åpne [[svalgang|svalganger]] som vendte mot borggården. Hovedfløyen hadde dessuten hall som ledet gjennom huset, slik at alleen som ledet ned mot gården i praksis fortsatte gjennom huset og ut i [[barokkhage|barokkhaven]] på baksiden.
@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 ==Eiere==
-[[Bilde:elingard.jpg|thumb|Portal over hovedinngangen.]] De første eierne vi kjenner til på Elingård, var Haftorslekten. Det fortelles at Jon Haftorson, som levde på 1300-tallet, holdt skurdøl der. På 1400-tallet ble Elingård eid av [[Olav Torsteinson Gyldenhorn]], og ble dermed [[herregård]].
+[[Bilde:elingard.jpg|thumb|Portal over hovedinngangen.]] De første eierne vi kjenner til på Elingård, var Haftorslekten. Det fortelles at Jon Haftorsson, som levde på 1300-tallet, holdt ”skurdøl” (fest etter kornskurden) der, og var da høyst sannsynlig eier av gården. Elingård var i så fall allerede da en [[herregård]]. Eierne deretter var så langt vi kjenner til, følgende:<ref> Fram til og med Olav Torsteinsson: Fredrikstad Museum. «[http://www.fredrikstad.kommune.no/museet/default.asp?ArtID=1078 Elingård Herregård]». Oppsøkt 30.3.2009.F ra Erik Eriksson til Arnt Holm (1923): Coldevin, A. . Etter 1923: SNL</ref>
+*Tidlig på 1400-tallet: Olav Torsteinsson av slekten som er blitt kalt Gyldenhorn.
+*I andre halvpart av 1400-tallet: Erik Eriksson (Gyldenhorn) som skrev seg ”til Eline”. Han var fogd i Skienssysla i 1460-åra og siden lagmann i Oslo.
+*På slutten av 1400-tallet og tidlig på 1500-tallet: Erik Eriksson (Gyldenstjerne) d.y., født ca. 1470 død ca. 1535, lagmann i Oslo, befalingsmann på Tunsberghus, riksråd og befalingsmann på Båhus fra 1524.
+*Første halvparten av 1500-tallet: Kirsten, datter av Erik Eriksson d.y. Hun var gift med den danske adelsmannen Eiler Brockenhus (død 1546).
+*Fra 1546 (?) til 1588: Henrik Eilersen Brockenhus (død 1588).
+*1588 – ca. 1625: Henrik Brockenhus enke Dorte Juel (død etter 1625).
+* Ca. 1625-1656: Sophie Henriksdatter Brockenhus, født 1587 død 1656, gift med Norges rikes kansler Jens Bjelke.
+*Ca. 1659 (Jens Bjelkes dødsår) – 1683: Henrik Jensen Bjelke.
+*Ca. 1683-: Sophie Amalie Henriksdatter Bjelke, gift med amtmann Hans Kaas.
+*Første halvpart av 1700-tallet: Birgitte Christine Hansdatter Kaas, født 1682 død 1761, gift med generalløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt, født 1674 død 1751.
+*Ca. 1761-1778: Valentin Wilhelm Hartvig Henriksen Huitfeldt, født 1719 død 1792. Elingård ble solgt på auksjon i 1778.
+*1778-1788: Landfysikus dr.med. Hans Møller, født 1736 død 1796.
+*1788-1805: Krigsassessor Hans Chrystie.
+*1805-1824: Major Sørbye.
+*1824-1855: Baron Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg, født 1786 død 1855.
+*1855-1883: Elingård ble i denne perioden tre ganger solgt til forskjellige konsortier. Først til brukseier O.Haneborg og medeiere, så konsul Hans Blom og til slutt et konsortium av skogeiere fra Solør med Otto Bjørneby i spissen.
+*1883-1908: Cand. Philos. Paul Emil Finne.
+*1908-1913: Gardbruker Harald Kjekstad.
+*1913-1914: Et konsortium med professor Jon Skeie i spissen.
+*1914-1923: Overrettssakfører Karl Ludvig Burås og et par andre eiere.
+*1923-1948: Entreprenør Arnt Holm.
+*1948-1975: Organisasjonen Libertas.
+*1975-: Onsøy, seinere Fredrikstad kommune.
 Elingård hadde sin storhetstid på 1600-tallet da [[Norges rikes kansler]], [[Jens Bjelke]] bodde der.