Elisæus Petersen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{under arbeid}} '''Elisæus Petersen''' (født 1841 i Ibestad, død i Herre ved Porsgrunn) var lærer. Petersen tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1863 med karakter...) |
(mellomlagring) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Elisæus Petersen]]''' (født 1841 i [[Ibestad]], død i [[Herre]] ved [[Porsgrunn]]) var lærer. Petersen tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1863 med karakteren «Meget duelig». Han ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Østre Toten]] i 1876, og ble der helt i 1919, da han var 78 år gammal. Petersen var særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. | '''[[Elisæus Petersen]]''' (født 28. august 1841 i [[Ibestad]], død i [[Herre]] ved [[Porsgrunn]]) var lærer. Petersen tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1863 med karakteren «Meget duelig». Han ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Østre Toten]] i 1876, og ble der helt i 1919, da han var 78 år gammal. Petersen var særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. | ||
Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone ''Kristianna'' (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet. Ekteparet hadde dattera ''Elise'' (født 1877). | |||
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] ble Petersen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. | Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl]] ble Petersen tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
*[ Folketellinga 1865 for ] | *[ Folketellinga 1865 for ] | ||
*[ Folketellinga 1900 for Østre Toten] | *[ Folketellinga 1900 for Østre Toten] | ||
*[ Folketellinga 1910 for Østre Toten] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036441000251 Folketellinga 1910 for Østre Toten] | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 583-584. | *[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 583-584. | ||
Sideversjonen fra 7. mar. 2012 kl. 09:44
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Elisæus Petersen (født 28. august 1841 i Ibestad, død i Herre ved Porsgrunn) var lærer. Petersen tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1863 med karakteren «Meget duelig». Han ble ansatt ved Fagernes skole i Østre Toten i 1876, og ble der helt i 1919, da han var 78 år gammal. Petersen var særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær.
Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone Kristianna (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet. Ekteparet hadde dattera Elise (født 1877).
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør Olav Andreas Eftestøl ble Petersen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist.
Kilder og litteratur
- [ DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. )]
- [ Folketellinga 1865 for ]
- [ Folketellinga 1900 for Østre Toten]
- Folketellinga 1910 for Østre Toten
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 583-584.